Rasmus Meyers hus

Rasmus Meyer samlet enorme mengder kunst i løpet av sitt liv. Drømmen hans var et offentlig bygg der kunsten kunne vises til et større publikum. Hvordan ble drømmen oppfylt?

Her forteller førstekonservator Trond Indahl om ulike bygninger knyttet til Rasmus Meyer, men også tankene han hadde rundt et museum – og ikke minst museet som til slutt ble oppført.

Hva betydning har Rasmus Meyer hatt for norsk kunst?
– Rasmus Meyers samling har hatt en enorm betydning for norsk kunst! Vi har blant annet den tredje største og kanskje også den fineste samlingen av Munch-verk. Her finnes flere hovedverk av J.C. Dahl, Harriet Backer, Tidemand, Christian Krohg, Nikolai Astrup, samt flotte verk av de norske Matisse-elevene – for å nevne noe.

Finner man spor etter Rasmus Meyer i Bergen i dag?
– Vi har selvsagt KODE 3 eller Rasmus Meyers Samlinger som ligger ved Lille Lungegårdsvann. I tillegg til museet som rommer samlingen hans har vi flere storslåtte bygninger som fremdeles står i Bergen. I Krybbebakken hadde Meyer sitt hjem, og huset ble stadig bygget på med nye rom for å få plass til den etterhvert enorme samlingen med kunst.

I tillegg har vi en vakker bygning med adresse Vågsallmenningen 3 som ble bygget rundt 1890. Gården ble bygget av Rasmus Meyer og bygningen huset blant annet hovedkontoret til hans fars firma Gerdt Meyer A/S.

Innfrir KODE 3 den drømmen Rasmus Meyer hadde om et kunstmuseum?
– Ja, det vil jeg absolutt tro, sier Trond. – Rasmus Meyer døde plutselig i 1916, og hans to barn Gerda og Finn arvet kunstsamlingen. Barna hans bestemte at samlingen skulle komme allmennheten til gode og ga den til Bergen kommune. De visste at faren ønsket at samlingen skulle være offentlig. De stilte en betingelse til kommunen: at det skulle bygges et offentlig museum til samlingen.

Kan du forklare litt om hvordan Rasmus Meyers Samlinger ble utformet?
– I 1924 sto Rasmus Meyers Samlinger, tegnet av arkitekt Ole Landmark, ferdig oppført. Første etasje er innredet som et privat hjem med tilhørende møbler, altså som et typisk samlerhjem. Andre etasje er derimot innredet som et moderne 1900-talls galleri med overlys og åpne saler.

– En annen detalj er at hele bygget er dimensjonert ut ifra Blumenthalrommets dimensjoner. Veggdekorasjonene som utgjør rommet stammer egentlig fra Fasmerfamiliens bolig i Strandgaten. Meyer kjøpte disse dekorasjonsmaleriene i 1905, sammen med en større kunstsamling. Meyer bygget faktisk om sitt eget hjem i Krybbebakken for at disse dekorasjonene skulle komme til sin rett. Dermed hedret arkitekt Landmark også Meyer sitt ønske da han lot Blumenthalrommet spille hovedrollen i utformingen av museet, avslutter Trond.