Rasmus Meyers samlinger

Da Rasmus Meyers barn i 1916 donerte hoveddelen av sin fars kunstsamlinger til Bergen by, var det den mest omfattende private donasjonen til det offentlige av kunst noensinne i Norge.

Samlingen består i hovedsak av norsk kunst fra perioden 1814 til 1914. Den består av til sammen over 800 verk, fra billedkunst til møbler og interiørdeler.

Blant verkene regnes hovedverk av viktige norske kunstnere som J.C. Dahl, Christian Krohg og Harriet Backer. Ikke minst er det verkene av Edvard Munch som gjør at samlingen i dag har stor internasjonal betydning.

I dag oppleves Rasmus Meyers samlinger ved Kode som en fascinerende tidskapsel med kunst som overskrider tid og rom, og et monument over en usedvanlig mann med en eventyrlig plan.

Hvordan samlet han?

Meyer kom fra en familie med lange tradisjoner innen handel i Bergen. Meyers far grunnla Vaksdal mølle utenfor Bergen i 1870 og han ble medeier i farens firma i 1890.

De bygget Vaksdal Mølle opp til å bli et av Nordens mest moderne kornbehandlingsanlegg, og han hadde også suksess med importdrift.

Meyers gode teft for forretninger kom også til syne i virket som samler. Han kjøpte inn kunst målrettet og systematisk. Hans herskapelige privatbolig i Krybbebakken i Bergen var fylt til randen av samlingen.

I 1906 formulerte han ambisjonen sin: «... at samle af enhver Kunstner, der har havt nogen Betydning for norsk Malerkunst, en Række gode Billeder der viser vedk. Malers Udvikling nedgjennem Tiderne.»

Målet var at samlingen skulle være offentlig tilgjengelig og av allmenn interesse. Meyer drømte om et bygg der kunsten kunne vises til et større publikum.

Hva samlet han?

Meyer fikk etter hvert en omfattende samling verk av den norske malerkunstens far J.C. Dahl og de tidligste norske malerne. Mot slutten av sitt liv konsentrerte han seg om å kjøpe verk av betydningsfulle samtidskunstnere.

I arbeidet med samlingen knyttet Meyer seg til gode rådgivere, blant dem kunstneren Erik Werenskiold. Han fikk også et personlig forhold til flere av kunstnerne han kjøpte inn fra, blant annet Gerhard Munthe, Harriet Backer og Edvard Munch.

Andre sentrale kunstnere i samlingen er Hans Gude, Christian Krohg, Frits Thaulow, Kitty Kielland og Nikolai Astrup, og de norske Matisse-elevene Henrik Sørensen og Jean Heiberg.

Rasmus Meyer og Edvard Munch

Meyer var forholdsvis tidlig ute i sin interesse for Edvard Munch. Samlingen hans gir en enestående mulighet til å følge Munchs kunstneriske utvikling gjennom alle faser i kunstnerskapet.

Rasmus Meyer rakk å kjøpe 31 malerier, 104 grafiske verk og en tusjtegning av Munch.

I et brev til kunstneren i 1909 ga Meyer uttrykk for sin tilfredshet:

Den store donasjonen

Rasmus Meyer valgte å avslutte livet i 1916. Arvingene, barna Gerda og Finn Meyer, bestemte at samlingen skulle komme allmennheten til gode i tråd med farens planer.

I 1917 donerte de samlingen til Bergen kommune. Gavebrevet listet opp 818 kunstverk, hvorav 550 malerier, og mer enn hundre historiske møbler og interiørdeler.

De stilte som betingelse at samlingen skulle vises samlet og offentlig. Kommunen besluttet å bygge et offentlig museum til samlingen. I 1924 sto en ny museumsbygning klar ved Lille Lungegårdsvann, tegnet for Bergen by av Ole Landmark.

Bygningen er oppført i nybarokk stil. Rommene er omhyggelig tilpasset kunsten og de historiske interiørene som er utstilt.

Meyer var også utdannet gartner, med et stort parkanlegg på landstedet Åstveit i tillegg til en kunstferdig byhage i Fjellsiden. Han var særlig opptatt av tulipaner, som han dyrket i flere varianter i hagen sin.

Blomsten går igjen både i utsmykningene av kleberstein i museet, og i Hjørdis Landmarks posthume portrettmaleri av samleren.