Intervju: Kunstpilotene og Lunar Z

I prosjektet Kunstsatellitten samarbeider Kode med lokale kunstnere om å gi folk som bor og jobber på Slettebakken muligheten til å oppleve kunst i sitt nærmiljø.

Sommeren 2024 inviterte Kode inn Kunstpilotene, som består av duoen Annette Marandon og André Steenbuch Marandon, til å lage en kunstinstallasjon med verksted på Sletten.

Kunstpilotene ble etablert i 2001 og har lang erfaring med å konstruere kunstinstallasjoner i det offentlige rom hvor befolkningen inviteres inn som medskapere.

For Kode utviklet de kunstinstallasjonen Lunar Z som landet på gressplenen bak Bunnpris på Sletten i starten av august 2024. Her var det åpne verksteder og også et samarbeid med barnas BibLab på Sletten.

Eli: Hvordan startet arbeidet på Slettebakken?

André og Anette: Etter å ha fundert litt over hva en satellitt er, valgte vi å lage en kunstinstallasjon med assosiasjoner til verdensrommet og månen.

Månen er en naturlig satellitt som kretser i bane rundt jorden. I ulike kulturer og gjennom tidene har det dannet seg ulike forestillinger om månen; at den er en ost, at den fremkaller galskap hos dyr og mennesker, men også mer naturvitenskapelige aspekter, som hvordan den ble dannet og hvordan den virker på havet og jordkloden.

Vi mennesker har reist fra jorden til månen, men hva om vi snur på det og tenker at månen kommer til oss? Lunar Z er et månefartøy som har valgt ut Sletten som et interessant sted for undersøkelser og kunstskaping.

Eli: Hva består Lunar Z av?

André og Anette: Lunar Z er både en kunstinstallasjon, som kan betraktes som et verk i seg selv, samtidig som den danner utgangspunkt for en rekke kunsthandlinger (verksteder) som utforsker månen og universet.

Installasjonen består av en halvkuleform som blir delvist belyst, på samme måte som månen. Kuleformen er bgget opp av et intrikat matematisk mønster. Halvkulens innside ble gradvis befolket av små figurer - måneavatarer - som verkstedets deltagere var med å lage.

Eli: Hva kunne de som kom innom være med på?

André og Anette: Vi hadde fire verksteder og ett telt med bøker og spill. I et av verkstedene kunne deltakerne lage sin egen måneavatar av ostevoks, månejord og plantedeler fra park- og fjell i Bergen.

De ferdige figurene ble plassert i Lunar Z. Vi hadde også et kollektivt tegneverksted. Der tegnet de sine egne forestillinger av universet og lagde buttons av tegningen og et almefrø. Buttonen kunne de feste på seg selv eller montere på installasjonen. Slik utviklet installasjonen seg gjennom den to uker lange utstillingsperioden.

I det tredje verkstedet kunne deltakerne konstruere egne stjernebilder og solsystem med bruk av enkle materialer som tau, jordspyd, piperensere og papirkuler.

Eli: Hvorfor landet Lunar Z akkurat på gressplenen bak Bunnpris?

André og Anette: Hvor vi er, og hvordan vi jobber med stedet vi har valgt oss ut, er en sentral del av vår kunstpraksis. Det vil si at menneskene vi inviterer med som medskapere og stedet i seg selv, inngår i- og tematiseres gjennom verket.

Lik en landskapsarkitekt eller byplanlegger foretar også vi en analyse av stedet. For oss var valget av Slettenengen lett. Den var også et naturlig landingssted for et romfartøy, fordi det er en stor slette. Området er litt tilbaketrukket samtidig som det åpenbarer seg som et sted med mange muligheter. Her kunne vi skape forventinger om at noe kommer til å skje. Litt som en teaterscene hvor dagliglivet spilles ut og hvor vi med Lunar Z kunne invitere bydelens beboere til å skape nye historier, forbindelser og blikk på kunst og eget sted.

Eli: Hvordan gikk det?

André og Anette: Vi opplevde en engasjert befolkning som syntes det var spennende at det hendte noe på «Slettenengen», som de kaller den.

Den deltagende og stedsspesifikke kunstformen har, slik vi tenker, et stort potensial til å åpne opp rom for refleksjon og handlemåter som kan gi nye innganger til kunst. En kan for eksempel velge mellom å engasjere seg som publikum eller medskaper eller begge deler.

Eli: Dere har lang erfaring med å arbeide med deltagende, stedsspesifikke kunstprosjekter. Hvorfor har dere valgt å arbeide på denne måten?

André og Anette: Vi tenker at kunst er noe som tilhører alle. Det derfor viktig å senke terskelen for å oppsøke og oppleve kunst. Når en deltar i et kunstprosjekt på flere nivåer, øker sannsynligheten for at flere opplever kunst som relevant i eget og andres liv.

Kunst er ikke noe fjernt og utilgjengelig, men et sted for utfoldelse og utforskning av tanker og ideer dersom en selv er villig til å gå inn i kunsten slik filosofen Arne Næss beskriver naturopplevelsen som å gå inn i – snarere enn ut i, naturen.

------------------------------------

Om Kunstpilotene

Annette Marandon og André Steenbuch Marandon er Kunstpilotene. De skaper handlingsorientert, deltakende kunst i offentlige inne- og uterom. De jobber stedsspesifikt og relasjonelt. I fellesskap med deltakerne lager de midlertidige kunstinstallasjoner på museer og kulturinstitusjoner, barnehager og skoler, i parker og urban nærnatur.

--------------------------------------

Om prosjektet Kunstsatellitten

Gjennom prosjektet Kunstsatellitten ønsker Kode å gi folk i alle aldre muligheten til å oppleve kunst i sitt eget nærmiljø. Kunstsatelitten lander først i Årstad bydel, på Sletten. I samarbeid med lokale kunstnere inviterer vi folk som bor og jobber i bydelen til å skape kunstopplevelser sammen med oss, som speiler bydelens identitet og karakter.