Hopp til innholdet

Nyheter

Etterlyser kunst av Ambrosia Tønnesen

Et utsnitt av et foto i sort-hvitt med en kvinne som stolt står ved siden av en gigantisk skulptur av en mann.

Ambrosia Tønnesen poserer ved siden av J.C. Dahl som hun har modellert i leire, Paris 1901 (utsnitt).

Høsten 2024 hedrer Kode den norske billedhuggeren Ambrosia Tønnesen med en stor utstilling. Men det er noen viktige arbeider vi gjerne skulle hatt fatt i til prosjektet – kanskje har du sett dem?

Vi etterlyser åtte statuer, relieffer og byster, listen inkluderer verk ingen har sett siden utstillingen ved Bergens Kunstforening i 1985.

En av de aller første profesjonelle billedhuggerne i Norge var Ambrosia Tønnesen (1859–1948) som opplevde stor suksess i sin samtid.

Høsten 2024 hedres vår store billedhugger med en utstilling i Permanenten (åpner 18. oktober (NB! Ny dato) og et nytt monument i bybildet gitt av Bergen kommune. Arbeidet med utstillingen er i full gang, ledet an av kurator og Tønnesen-biograf Jorunn Veiteberg. Nå etterlyser Kode åtte verk til utstillingen:

– Vi er sikre på at flere av disse arbeidene kan befinne seg i Bergen eller andre steder i landet. Det hadde vært fantastisk dersom noen hadde kommet over dem i løpet av sommeren, så kan vi få dem med i utstillingen, sier Veiteberg.

Noen av arbeidene som etterlyses har trolig blitt laget i flere versjoner. Har du noe av interesse, kan det meldes inn til Kode via ambrosia.tonnesen@kodebergen.no

Et eldre fotografi i sort-hvitt av en skulptur av en sovende kvinne

Ambrosia Tønnesen: «Tornerose» 1885. Terrakotta. Hennes første statuett

Et foto av en byste som viser en ung kvinne innsvøpt i et sjal.

Ambrosia Tønnesen: «Sneklokken». 1887. Gipsbyste. Ble loddet ut i Bergens Kunstforening i 1887.

En statue av en naken kvinne som støtter seg til en vase.

Ambrosia Tønnesen: «En badende kvinne» eller «En krabbe», 1890-tallet. Marmor- eller gipsstatuett

Et relieff av en eldre kvinne i profil.

Ambrosia Tønnesen: «Fr. Hanssen», 1886. Relieff i gips eller marmor. Var med på utstillingen i Bergens Kunstforening 1985.

Blant verkene som etterlyses er Tornerose, Ambrosia Tønnesens første frie statuett. En versjon ble loddet ut i Bergens Kunstforening i 1886, og en annen ble loddet ut i Trondheim kunstforening senere:

– Vi vet at den ene havnet hos statsfysikus Thomas Bryn i Trondheim, men vet ikke hvem som er eieren i dag. Dessuten laget hun trolig flere versjoner av statuetten, så den kan være flere steder, forteller Jorunn spent.

Et annet Tønnesen-verk ble loddet ut i kunstforeningen året etter, nemlig bysten Snøklokken.

– Den hadde vært fantastisk å kunne vise. Ambrosia ble fra starten av kjent for bystene med unge kvinner som motiv. I 1985 var også flere av disse med på en Tønnesen-utstilling i Bergen og jeg håper noen av dem skal være mulig å finne igjen før åpningen, sier Jorunn.

Hun trekker også frem aktfigurene, som statuetten Badende kvinne / En krabbe. Det å lage skulpturer av mennesker i helfigur, ikke bare byster, krevde studier av nakenmodell. Den typen undervisning hadde ikke kvinner adgang til på den tiden.

– Ambrosia fant en privatskole i Paris i 1893 hvor kvinner fikk arbeide etter nakenmodell, men den mest gjennomførte aktfiguren hennes fra denne perioden, kjenner vi kun fra foto. Den skulle vi gjerne hatt med i utstillingen! sier Jorunn.

En statue i bronse av en gutt

Ambrosia Tønnesen: «Den første skilling» eller «Skillingen», 1888/1895. Bronse. Var med på utstillingen i Bergens Kunstforening 1985.

En byste av en ung pike.

Byste av kvinne, ukjent år. Trolig malt gips. Var med på utstillingen i Bergen Kunstforening 1985.

En byste av en ung pike.

Ambrosia Tønnesen: Byste av ung pike, 1893. Malt gips eller terrakotta. Var med på utstillingen i Bergen Kunstforening 1985.

En byste av en ung pike.

Ambrosia Tønnesen: Byste av ung pike, 1895. Gips. Var med på utstillingen i Bergen Kunstforening 1985.

Har satt sitt preg på byen

Ambrosia Tønnesen ble født i Ålesund, flyttet tidlig til Bergen hvor hun debuterte som kunstner i 1884, før hun dro til København, Berlin og Paris for å utvikle seg som kunstner.

Yrkesvalget hennes var slettes ikke vanlig for en kvinne. Hun var Norges første kvinnelige billedhugger og fikk stor kunstnerisk suksess, selv om hun av samtiden ble oppfattet som myndig og «mannhaftig» med sin moderne væremåte.

Tønnesen hadde mange oppdrag, stilte ofte ut på Salongen i Paris. Etter over 20 år i den franske hovedstaden, vendte hun tilbake til Bergen i 1910 og ble boende her til hun døde. I Norge har Tønnesen satt sitt preg med sine mange skulpturer på sokkel – flere hundre byster, relieffer og gravstøtter av henne er kjent.

Over 40 arbeider pryder bybildet i Bergen, som Ole Bull statuen på Den Nationale Scene, den enorme statuen av J.C. Dahl i fasaden på Permanenten, bysten av Amalie Skram på Bergen Offentlige Bibliotek, Dorothe Engelbretsdatter i relieff på en bauta ved Domkirken og Edvard Griegs byste i Grieghallen.

Utstillingen på Kode høsten 2024 vil vise et bredt utvalg av Ambrosia Tønnesens arbeider utført i gips, bronse og marmor.

Les mer om utstillingen

Mer om Ambrosia Tønnesen