Om samlingene
Samlingen på Troldhaugen
Samlingen etter kunstnerparet Nina og Edvard Grieg består blant annet av møbler, kunst, noter, personlige gjenstander, fotografier og manuskripter.
At Troldhaugen i dag eies av Bergen og drives som et museum var ingen selvfølge. I de urolige 1920-årene, i kjølvannet av første verdenskrig, fikk enken Nina Grieg store økonomiske utfordringer og så seg nødt til å selge Troldhaugen til Edvards slektning, Joachim Grieg.
Store deler av gjenstandene og møblene fra huset ble samtidig solgt på auksjon og spredt for alle vinder. Til ettertidens hell, valgte Joachim Grieg noen år senere å overdra Troldhaugen til Fana kommune, med intensjon om at det skulle bli et museum.
Gjennom folkelig engasjement fra flere hold, ble en stor del møbler, Griegs flygel, gjenstander og klenodier donert tilbake til Troldhaugen fra ulike givere.
Helhetlig kunsterhjem
Museet kunne åpne allerede i 1928, til Nina Griegs store glede. Dette gjør at Troldhaugen i dag kan fremstå som et helhetlig kunstnerhjem, med gjenstander som gir både publikum og forskere en helt egen anledning til å komme tett på historien.
Ønsker du å besøke Troldhaugen?
Edvard Griegs Steinway-flygel fra 1892 står i villaen slik det gjorde i komponistens levetid og er i like god stand som for over hundre år siden.
Det er fremdeles et levende instrument som vedlikeholdes og brukes jevnlig til konserter, noe som i seg selv er ganske sjeldent i museumssammenheng.
Kunsten i samlingen
Det er mye kunst i samlingen etter Edvard og Nina Grieg. Paret omgav seg med kunstindustri, folkekunst og billedkunst fra ulike deler av verden.
Blant høydepunktene kan nevnes Erik Werenskiolds «Lekende barn» fra 1892, som paret fikk i gave til sølvbryllupet sitt. Werenskiold hadde et langt vennskap med paret, og samlingen teller også mange tegninger og karikaturer fra kunstneren.
Blant andre kunstverk kan nevnes et pastellportrett av Nina Grieg av den tyske kunstneren Frans von Lenbach og et stort maleri av et landskap i Vejle i Danmark, gitt fra danske venner.
På bordet i spisestuen står en stor sølvoppsats, designet av Gerhard Munthe, som reflekterer Edvard Griegs interesse for norsk folkekultur.
Dette vises også i andre deler av interiøret, som en rosemalt bolle, Jølster-vev og en ramme til portrettet av Ole Bull, skåret i tre av Lars Kinsarvik.
Foto: Thor Brødreskift
Troldhaugen: Detalj fra Grieg's stue / detail from Grieg's villa. Foto: Thor Brødreskift
Foto: Thor Brødreskift
Blant klenodiene i samlingen er også Edvard Griegs reiseutstyr, som turvesken, reisekofferten og skoene hans. Disse gjenstandene viser oss et langt liv med turnévirksomhet og internasjonale samarbeid. Grieg-paret var også flittige brevskrivere, og et reiseskriveskrin står igjen etter dem.
I formidlingssammenheng trekkes ofte Edvard Griegs «lykketalismaner» frem – som det fortelles at han skal ha hatt med seg på reiser: frosken, trollet og grisen.
Reisekofferten til Edvard Grieg var fylt av klær og konsertantrekk, samt en rekke ulike «ordensbånd». Disse brukte han, ifølge brevveksling, til å gjøre det enklere med grensepasseringer.
Hverdagslige gjenstander som Griegs fiskestang, eller paraplyen og lykten han og konen brukte på turer til og fra Hop togstasjon, gir et nært innblikk i hvordan paret levde i hverdagen.
Troldhaugen: Interiør fra villaen / Interior from the villa. Foto: Thor Brødreskift
Foto: Thor Brødreskift
Troldhaugen: Manuskripter og noter i komponisthytten / Manuscript and notes from the Composer's hut. Foto: Thor Brødreskift
Grieg-paret likte å lese og etterlot seg en stor samling bøker og manuskripter, hvor bare en liten del står igjen på Troldhaugen i dag.
En stor andel manuskripter, noter og brev ble testamentert til Bergen Offentlige Bibliotek av Edvard Grieg selv i 1906 og har siden vært en del deres voksende Griegsamling.
Ønsker du å besøke Troldhaugen?
Vi anbefaler å kjøpe billett digitalt på forhånd for å sikre deg plass.