Sæverud og Stenersen: Noe felles?

Sæverud hentet inspirasjon fra Vestlandets natur til å skape sitt eget musikalske uttrykk midt mellom klassisisme og modernisme.

Stenersen var altmuligmannen – børsmegler, idrettsmann, forfatter – som bygde opp en unik kunstsamlingmed norsk og europeisk modernisme. Kodes museumsbygg Stenersen ble bygd i 1978 for å huse deler av denne samlingen.

Finnes det fellestrekk mellom de to?

Sæveruds musikalske språk

På programmet står Harald Sæveruds 20 små fiolinduetter (1951) og Strykekvartett no. 2 (1975).

I Sæveruds verkliste har kammermusikken ofte havnet i skyggen for de mer kjente symfoniske verkene og pianostykkene.

Fiolinduettene har mye til felles med pianomusikken: Her tar han i bruk tostemmig melodiføring i et tonespråk som er både klassisk og moderne. Duettene ble et viktig fundament for mange av hans senere komposisjoner.

Strykekvartetten er på sin side nærmest symfonisk i omfang. Sæverud nærmet seg 80 år da han komponerte den, men det er på ingen måte noen gammelmodig komponist som gir seg til kjenne. Musikken er vill og sprudlende, leken og uregjerlig.

Stenersen og det nye

«Kan hende er det vakkert» presenterer Rolf Stenersens samling av moderne kunst, og viser verk av kjente norske og internasjonale kunstnere,som Edvard Munch, Paul Klee og Pablo Picasso.

Stenersen sa selv at han var på jakt etter «det nye og ikke før sette» i sin samlervirksomhet. Sæverud hadde på sin side en rekke krasse utfall mot modernismens ideal om nyskapning for nyskapningens skyld.

Ifølge hans syn skulle kunstnerens egen personlighet være det sentrale utgangspunktet for kunsten. Og det er ingen tvil om at Sæverud først og fremst var seg selv – men gjennom å være seg selv, skapte han et musikalsk uttrykk som må kunne kalles nyskapende. 

Som et talende bilde på de to mennenes distinkte personlighet og kunstsyn kan vi se på deres respektive boliger: den urbane, funksjonalistiske Villa Stenersen og det naturnære, kongsgårdlignende Siljustøl.

Begge de overdådige byggene sto ferdige i 1939, men kunne knapt vært mer forskjellige.

Å høre Sæveruds musikk i Stenersen vil sette både musikken og den utstilte kunsten i et nytt lys, og kanskje også avdekke kunstneriske paralleller.

Ta for eksempel Jakob Weidemanns ekspresjonistiske malerier. Hans måte å kombinere det figurative og abstrakte på, kan minne om Sæveruds behandling av sine musikalske motiver.

Musikken er preget av tydelige melodier, men måten melodiene snirkler og snor seg rundt og inn i hverandre på, gir musikken preg av noe abstrakt og uoversiktlig.

Vi gleder oss til to små konserter denne helgen, som kan åpne opp opplevelsen for deg som blir med.

Hva ser du i musikken? Hva hører du i maleriene? Velkommen til Sæverud i Stenersen!