Ole Bull

Ole Bull ble født 5. februar 1810 på Svaneapoteket i Strandgaten i Bergen. Gjennom sin utilslørte interesse for folkemusikk spilte han en sentral rolle og var en pioner i utviklingen av en særnorsk kultur etter løsrivelsen fra Danmark.

Ole Bull reiste og spilte over nesten hele verden i løpet av sin lange karriere. Han var spellemann, nettverksbygger, inspirator, eventyrer, markedsfører og Norges første superstjerne.

Ole Bull døde 17. august 1880 på Lysøen og ble gravlagt på Assistentkirkegården i Bergen. Bjørnstjerne Bjørnson talte i Ole Bulls begravelse og ga ham tittelen: «vårt Folks første og største Festøieblikk!».

Kjente komposisjoner: «Et sæterbesøk» («Sæterjentens Søndag»), «I ensomme Stunde», «Polacca Guerriera».

Oppvekst og studier

Bulls foreldre var apoteker Johan Storm Bull (1787-1838) og Anna Dorothea Bull (1784-1875), født Geelmuyden. Den unge Ole blir tidlig tatt med på både konserter og teaterforestillinger.  I Svaneapotekets salong ble det hver tirsdag fremført kammermusikk og Ole pleide da ofte å snike seg inn og gjemme seg for å lytte.

Ole får sin første fiolin og starter i undervisning når han er fem år hos danske Johan H. Paulsen og senere svenske Mathias Lundholm, som begge var tilknyttet Harmonien.

Knappe ni år gammel debuterer Ole Bull som solist i Det Harmoniske Selskab.

18 år gammel drar Ole Bull til Christiania for å begynne å studere ved universitetet der. Foreldrene ønsker at eldstesønnen skal følge familietradisjonen og han studerer for å bli prest – men stryker på latineksamen.

Våren 1829 ber han foreldrene om tillatelse til å reise til København, hvor han vil holde konserter og studere harmonilære. 21 år gammel satser han på Paris, men her begynner han på bar bakke uten verken et kjent navn eller anseelse. Han møtes med avslag på avslag, og blir både syk og pengelens. Han leier et værelse hos Madame Villeminot og blir kjent med hennes barnebarn, Alexandrine Félicié Villeminot.

Gjennombruddet

Gjennombruddet kommer i 1834, på en konsert i Bologna. En rekke konsertsuksesser fører til gode kritikker og Bull blir valgt inn som æresmedlem av Bolognas Accademia Filharmonica. Han vender tilbake til Paris i triumf hvor han får holde flere konserter.

Året etter drar han videre til London hvor han holder konserter til overstrømmende anmeldelser. I årene som følger legger han ut på en omfattende turné gjennom Tyskland, Russland, Finland og Sverige.

Bull legger Nord-Europa for sine føtter og blir hyllet i hjemlandet.

Første ekteskap

Alexandrine Félicité Villeminot, kalt Félicie (1819-1862), blir Ole Bulls første kone. De gifter seg i Paris da han er 26 og hun 18 år gammel. De oppholder seg i London, og Bull holder flere hundre konserter i Storbritannia. Félicie føder deres første barn, Ole Storm Felix, i 1837.

Mens Ole Bull oppholder seg i Tyskland i 1839 får han en tragisk beskjed om at den førstefødte er død. Senere samme år føder Félicie sønn nummer to som får navnet Alexander Ole Felix Etienne. I 1841 blir parets tredje sønn Thorvald født. Dette skjer når familien tilbringer en etterlengtet ferie på familiens gård på Valestrand, utenfor Bergen.

Bull er hyppig på reisefot i Europa, også når hans fjerde barn Eleonore Félicie blir født i 1843. I et brev til konen skriver Bull at han kommer hjem umiddelbart dersom hun ønsker det, men i neste vending opplyser han om sitt kommende reisemål: USA.

Et omflakkende liv

Bull plasserer familien i Paris og drar i november 1843 til USA som den første norske musiker. Han er forhåndsreklamert av sin promotør som «verdens største fiolinist» og hans første konsert i New York blir mottatt med begeistring. Deretter drar Bull til sydstatene og videre til Havana på Cuba.

I mellomtiden er Félicie ulykkelig i Paris og deres fjerde sønn Ernst Bornemann dør bare fem måneder gammel uten at Bull har sett ham. På grunn av den ustadige postgangen og Bulls omflakkende liv når nyheten ham først et halvt år senere.

Etter en rekke konserter rundt på kontinentet holder Bull avskjedskonsert i New York høsten 1845 og tilbringer julen sammen med familien i Paris. Året etter drar han igjen på turné, i Frankrike, Algerie og Spania.

Overalt blir Bull hilst med begeistring og en spansk kritiker sammenligner han med Paganini. Dronning Isabella II inviterer han til å spille for henne, og Bull kommer derfra med ordenen av Karl III, en brosje besatt med 140 diamanter. I september 1846 blir datteren Lucie Edvardine født, Bulls sjette barn.

I 1848 drar Bull tilbake til Norge hvor han gyver løs på en rekke prosjekter. Han arrangerer en populær konsert med Myllarguten, komponerer det nå klassiske stykket «Et Sæterbesøg», og lanserer planene om å danne Det norske Theater i Bergen.

Oleana

Etter noen år i Norge, drar Ole Bull igjen til USA. I 1852 kjøper han over 40 000 mål land i Pennsylvania av en jordspekulant, og han grunnlegger en norsk koloni, Oleana.

I løpet av det første året kommer det over 300 innbyggere, men jorden er vanskelig å dyrke og med rundt ti mil til nærmeste jernbane blir det et hardt liv. Allerede året etter begynner folk å forlate kolonien, og Bull skjøter området tilbake til selger.

I 1855 lar han seg innblande i nok et stort prosjekt, grunnleggelsen av en opera i New York. Dette blir et kostbart feilgrep og operaen må stenge etter bare fem forestillinger. En rekke økonomiske tap og uheldige transaksjoner følger, og i Norge går det rykter om Bulls problemer.

Félicie får verken brev eller penger. Bull gir advokaten sin fullmakt til å selge Andøen, men da pengene fra salget er oppbrukt må konen ty til Bulls venner, Egebergfamilien i Christiania. I 1856 sender Félicie omsider eldstesønnen Alexander, som bare er 17 år, til USA for å hente faren. I stedet for å reise hjem til familien, tar Bull sønnen med på turné et års tid.

Forbindelser

Tilbake i Norge er Ole Bull nå nært knyttet til navn som Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson. Da han ankommer hjemlandet publiserer Bjørnson en lyrisk forsideartikkel til Bull i sin avis som velkomst.

En historie sier at han nå møter den femten år gamle Edvard Grieg (1843-1907), på et besøk hos guttens foreldre.

Etter å ha hørt den unge Edvard spille, råder Bull foreldrene til å la gutten studere utenlands. Allerede den høsten blir Edvard Grieg sendt til Leipzig for musikkstudier.

Fra 1860 til 1862 er Bull igjen på turné, denne gangen i Europa. I løpet av disse årene har forholdet til konen kjølnet betraktelig. Félicie sliter med sin mentale helse og i februar 1862 dør hun, bare 43 år gammel.

Andre ekteskap og kjøp av Lysøen

Høsten 1866 dra Ole Bull på en suksessfylt turné til Moskva, hvor han blir overøst med gaver og skaffer seg flere verdifulle fioliner. Blant gavene han tar med hjem er to arabiske hingster. Han drar videre til Paris, hvor sønnen Alexander studerer, og sammen drar de på en ny turné i USA.

I San Fransisco 1868 holder Ole Bull en konsert hvor han blir kronet med en laurbærkrans i gull. I Madison er han gjest hos den velstående familien Thorp, her møter han den unge Sara Thorp (1850-1911). Da Bull drar tilbake til Norge, er Sara og foreldrene med ham, og paret gifter seg i 1870 i Madison da hun er 20 og han 60. Deres første og eneste barn, datteren Sara Olea, blir født i 1871.

På et besøk i Norge i 1872 kjøper Bull øyen Lysøen i Os kommune utenfor Bergen for å bygge et hjem til sin nye familie. Året etter står huset ferdig. Sammen med Thorp-familien oppholdt Bull seg der mesteparten av sommeren 1873.

Året etter drar Sara og Olea tilbake til USA med familien. Bull drar til Egypt, og i 1876 bestiger han Kheopspyramiden i Kairo etter et veddemål med kong Oscar II. Her spiller han fra toppen på sin 66. fødselsdag.

I 1878 drar Bull på reise med sin lille familie, blant annet til Wien hvor han møter Franz Liszt igjen og gir flere konserter, for fulle hus.

Mot slutten

Ole Bull elsket å feire 17. mai i Bergen. Under et Norgesopphold i 1879 får han sin siste anledning til det, og bergenserne hyller ham med en sang.

På sankthansaften det året holder Bull trolig sin siste konsert i Norge, i musikkhallen på Lysøen med 200 mennesker til stede.

Under en konsert i Chicago året etter, ved slutten av hans siste USA-turné, blir Bull dårlig. Syk og svekket av kreft insisterer Bull på å dra tilbake til Norge for å komme til hektene igjen.

17. august 1880 ber han konen Sara spille Mozarts «Requiem» på orgelet. Til disse tonene sovner Ole Bull inn, 70 år gammel i sitt hjem på Lysøen.

Bull ble begravet med full honnør 23. august 1880, på Assistentkirkegården i Bergen. Tusenvis av mennesker sto langs ruten hvor følget passerte, og hans gamle venner holdt gripende taler.

Edvard Grieg uttalte følgende i Bulls begravelse:

Kilder:

Samtaler med Berit Høgheim og Harald Herresthal.

Haugen, E. og Cai, C. (1992) Ole Bull - Romantisk musiker og kosmopolitisk nordmann. Oslo, Universitetsforlaget AS.

Hendriksen, K. (2000) Ole Bull. Oslo, J.W. Cappelsens forlag AS.

Ole Bull - utdypning, Det store norske leksikon, 21.12.09.