Nikolai Astrup

I samlingen finner vi sentrale verk som «Priseld», «Revebjeller», «Marsmorgen» og «Vårnatt i hagen».

Kode har tidligere vist samlingen av Nikolai Astrup i en egen utstilling. I 2021-22 har store deler av samlingen vært på utlån, og et mindre utvalg vises i Rasmus Meyer.

Astrupsenteret ved Kode

Sammen med Sparebankstiftelsen DNB har Kode i en årrekke hatt en stor satsning på Astrups kunstnerskap. I 2016 ble Nikolai Astrup forskingssenter for kunst og landskap etablert ved museet.

Hovedoppgaven ved senteret er utarbeidelsen av en resonnerende katalog over kunstnerens verker. I forbindelse med dette har forskningsgruppen gjennomført en dokumentering av Astrups brev og manuskripter, med transkripsjoner og engelske oversettelser for en digital publisering.

Klikk deg inn på nikolai-astrup.no for en oversikt.

Astrup i Rasmus Meyers samlinger

Astrup står helt sentralt i Kodes samlinger, med en historie som griper tilbake til Astrups første separate utstilling i Bergen i 1908.

Flere av byens prominente borgere sikret seg verker, og blant kjøperne finner vi kunstsamleren og kjøpmannen Rasmus Meyer.

Frem til 1916 kjøpte Meyer flere verk av Astrup, med ett bestemt krav om kvalitet: «Af Astrups Billeder interesserer jeg mig kun for, hvad der er absolut første Klasses».

Etter Meyers død i 1916 donerte arvingene kunstsamlingen til Bergen kommune, men til stor fortvilelse for Astrup forble flere sentrale verk i familiens eie:

Flere av disse verkene har endt opp i Sparebankstiftelsen DNBs samling og er nå gjenforent på Kode gjennom stiftelsens deponi.

Dette inkluderer også maleriet som skulle bli selve kronen i Rasmus Meyers samling, «Priseld», og som nå tilhører Sparebankstiftelsen DNB.

Dette var et av bestillingsverkene til Meyer, men salget ble aldri realisert da samleren brått døde i 1916.

I salene på Rasmus Meyer presenteres Astrup sammen med lærerne Harriet Backer og Christian Krohg, og andre banebrytende kunstnere fra sin egen tid, som Edvard Munch, Prins Eugen, J. F. Willumsen og Ludvig Karsten – som Astrup studerte sammen med i Paris.

Betydningen av Vestlandet som motiv i kunsten er dessuten en kjerne i Rasmus Meyers samlinger. Her utgjør nasjonalromantikeren J.C. Dahl et tyngdepunkt, med Astrup som et viktig bindeledd mellom de romantiske idealene og den modernistiske kunsten.

Astrup, modernismen og hagen

Utkanten er et gjennomgående tema i den tidlig-modernistiske landskapskunsten.

Et bidrag til denne fortellingen er historien om Nikolai Astrup, som henga seg til et lite sted på Vestlandet, i utkanten av Norge, langt borte fra resten av Europa.

Ikke bare inneholdt stedet Jølster en evig foranderlig serie av kunstneriske motiver, men Astrup formet også sine egne kunstverk i og med naturen. Dette uttrykkes spesielt i kunstnerhjemmet på Sandalstrand, Astruptunet, hvor liv og kunst smeltet sammen.

Hagen ble utarbeidet som et malerisk motiv i kunsten, men var også en gårdshage, med frukttrær, bærbusker og grønnsaker. Hagen bar frem betydelige matressurser for kunstnerens familie.

Gjennom historien har Astrups hage båret forestillingen om frodige og eventyrlige vekster, og mange har valfartet til stedet for å oppleve kunstnerens egenartete hjem.

Kode har bidratt til fagfellesskapet rundt den viktige hagehistoriske kartleggingen av Astruptunet, som i dag forvaltes av Musea i Sogn og Fjordane.

Her inngår også forskning på Astrups holdning til vern og gjenbruk av arkitektur, bevaring av tradisjonshåndverk, og videreføringen av bunadstradisjoner.

Konen Engel Astrup (1892–1966) deltok aktivt i dette arbeidet. Hun ble særlig kjent for tekstiltrykkene, med bunadsforklær for Sunnfjordbunaden, gardiner og duker.

Astrup i vår tid

Astrups kjærlighet og omtanke for naturen, stedet og nærmiljøet gjør han særlig aktuell i vår tid.

Livet og kunsten hans har en dyp gjenklang i samtidens engasjement for gjenbruk, selvberging – og ikke minst klimatiske spørsmål som knyttes til naturvern og en bærekraftig livsstil.

Kunstneren er forbilledlig i sin væren med naturen. Dette blir godt illustrert i en historie der kunstneren holder en fugleunge forsiktig i de store, arbeidshendene sine og hvisker: «Her banken naturens hjerte».

Denne følelsen er en essens i Astrups kunstnerskap.