Intervju: Elisabeth Teige

I fjor ble du den første norske sopranen som sang hovedrollen i Wagners «Den flyvende hollender» i festspillene i Bayreuth. Du hadde også rollene som Freia i Rhingullet og Gutrune i Götterdämmerung.

I den anledning titulerte Dagsavisen deg som «operaverdenes svar på Therese Johaug», og flere andre omtalte det som en stor begivenhet.

Frankfurter Allgemeine Zeitung kalte deg blant annet «Die nächste Senta-Sensation».

Fortell litt om hvordan du selv opplevde festivalen?

– Jeg var så heldig at jeg hadde tre roller under Bayreuther Festspiele sist sommer, og to roller jeg da debuterte i. Verken Freia i Rhingullet eller Gutrune i Götterdämmerung hadde jeg sunget før.

Freia har ikke mye å synge, men hun er på scenen hele tiden. Gutrune derimot, er en ordentlig syngerolle. En rolle med mer juice, som jeg kaller det.

Jeg sang Gutrune i premieren på Götterdämmerung 5. august og allerede dagen etter hadde jeg altså min husdebut som Senta i Hollenderen. Jeg tror det var greit at jeg allerede hadde sunget to roller, før jeg skulle ut som Senta.

Egentlig så klaffet det meste denne kvelden. Jeg var klar, supergira – hadde allerede debutert og fått noen fine tilbakemeldinger.

Senta har jeg sunget mange ganger før og dette var faktisk min tiende produksjon. Det tror jeg også er viktig: Hvis du skal synge en svær rolle på en svær scene, så er det greit å ha sunget den noen ganger først.

Responsen var overveldende! Da jeg gikk ut foran teppet for å ta applaus ble jeg nesten slått bakover. Jeg hadde selvfølgelig håpet på positiv respons, men dette var helt spesielt. Noen folk stod og hoppet, andre satt og trampet i de gamle tregulvene.

I ettertid har jeg fått noen utrolig bra tilbud, noen helt fram til 2028.

Hvilke tilbakemeldinger generelt sett er det som betyr mest for deg?

– De beste tilbakemeldinger jeg får er fra mine aller nærmeste. Mannen min, som også er operasanger, er min aller beste kritiker. Han er ærlig. Og vi er gode støttespillere for hverandre.

Apropos Johaug-sammenligningen: Har du selv hatt noen forbilder i løpet av din egen karriere? Var planen om å bli operasanger der fra barnsben av?

– Nei, jeg var ikke interessert i opera før jeg var i midten av 20-årene. Jeg gikk på musikklinjen i Ålesund, men var mer interessert i å synge pop!

Det var en lang og annerledes vei for meg inn i operaverdenen. Etter å ha pakket fisk et par år etter videregående, startet jeg i Ålesund Operakor og der var det det hele startet. Jeg fikk opera på kloss hold og ble på mange måter bitt av basillen.

25 år gammel kom jeg inn på Institutt for musikk i Trondheim, og allerede etter tre år søkte jeg meg inn på Operahøgskolen og kom inn der. Da var det selvsagt bare opera som gjaldt.

Etter endt studie var jeg så heldig å få to års praktikantstilling ved Den Norske Opera og Ballett, og det har virkelig vært viktig for meg.

Jeg er virkelig ikke lei meg for at jeg var ganske «voksen» da jeg tok fatt på frilanslivet som 33-åring. Jeg har trengt all tid jeg har fått, og er takknemlig for alle kriker og kroker jeg har vært innom!

Fortell litt om forholdet ditt til Richard Wagners musikk: Hvordan startet det? Har du flere mål for deg og Wagner videre?

– Wagner er kompleks musikk, men også helt utrolig vakkert. Det er vanskelig teknisk, så man bør ikke starte for tidlig. Stemmen bør være moden nok.

Jeg sang min første Wagner-rolle, som Senta i Den flyvende Hollender, godt opp i 30-åra. Da var jeg klar, men noen er klar før, andre senere.

Jeg har jo sunget noen roller av Wagner nå, og der er flere jeg vil bestige. Isolde og Brünnhilde står på ønskelista.

Men jeg elsker også andre komponister, og drømmerollen min er faktisk Suor Angelica av Puccini. Den håper jeg så inderlig å få gjøre en dag!

Hvordan vil du beskrive søndagen repertoar, med hans Wesendonck lieder? Hva kan publikum forvente seg her?

– Disse sangene av Wagner er så spesielle. Det ligger noe sørgmodig over hele greia, samtidig som de er vanvittig vakre. Det er helt spesielt for meg å synge de og jeg har enorm respekt for de rent musikalsk og teknisk.

Jeg gleder meg også til å synge noen av mine favoritt-arier, og ikke minst til å skape musikk med fantastiske Ulrich Stærk!

Til slutt: Hva annet står på planen for Elisabeth Teige i 2023?

– Aller først starter våren for meg i vakre Strasbourg. Der skal jeg synge Turandot.

I sommer skal jeg tilbake til Bayreuth og synge både Senta i Hollenderen og Elisabeth i Tannhäuser. Det blir veldig spennende med to så store roller der nede. Jeg føler meg heldig for at de har så stor tillit til meg der.

Så skal jeg mer eller mindre rett til Dresden og Semperoper for å synge en nyproduksjon. Dette er jeg utrolig spent på. Jeg avslutter året med både Venus og Elisabeth i Tannhäuser, og Senta.

Klikk deg inn på hjemmesiden til Elisabeth Teige for å høre et klipp av henne framføre Senta´s Ballade.