Hvem var Anne-Marie Ørbeck?

Anne-Marie Ørbeck ble født i Oslo i 1911 og utmerket seg tidlig som et stort pianotalent.

I 1930 fikk hun stipend til å reise til Berlin. Etter studier med den velkjente tysk-russiske klaversolisten Sandra Droucker, ga Ørbeck sin debut som klaversolist med Oslo filharmoniske orkester i 1933. Programmet besto av konserter av Haydn og Beethoven og et bravourstukke av Strauss, «Burlesque».

Kritikerne var imponert over den modne teknikken hennes og «artistiske slagferdighet», som Pauline Hall betegnet det som.

I 1938 fikk hun en sensasjonell debut som komponist, med sin Concertino for piano og orkester med Berlins store radioorkester.

Da andre verdenskrig brøt ut, måtte hun dra hjem til Norge. Hun giftet seg og bosatte seg i Bergen.

Under krigen komponerte hun videre og skrev sanger til tekster av Hans Henrik Holm. Holm var på denne tiden med i den sivile motstanden, hvor han bidro med krigsdikt i illegale aviser.

Sangene fikk en pris i komponistforeningens konkurranse i 1942, og ble urframført under krigen.

Ørbeck begynte å komponere ved å skrive egne kadenser til konserter av Haydn og Mozart. Disse vakte så mye oppsikt at hun ble oppfordret under studiene i Tyskland å gi seg i kast med større verk.

Som komponist holdt hun konsekvent fast ved en særegen tonal-melodisk stil, med trekk av den norske folkemusikken. Samtidig studerte hun moderne måter å komponere på, som tolvtoneteknikken.

Ørbeck var den første norske kvinnen som komponerte en symfoni. Under krigen fullførte hun denne, men hun måtte vente til 1954 å få den framført av Bergens filharmoniske orkester.

Ørbeck var en av svært få kvinner i norsk komponistforening, helt fra hun ble tatt opp i 1938 fram til hun døde i Bergen i 1996.

Selv om hun ble sporadisk nevnt som et forbilde for kvinnelige komponister, ble orkesterverkene hennes aldri utgitt eller innspilt.

Ørbeck sa selv at det at hun tok «pliktene som husmor, hustro og mor» på alvor, distansen til hovedstaden og betegnelsen «Vestlandskomponist», samt en manglende vilje å promotere komposisjonene sine i nettverkene, kan ha bidratt til at musikken hennes ble lite spilt.

Hun følte også at motstanden var større henne som kvinne for å komponere i de store formatene, altså for orkester.

Takk til Arnulf Mattes, førsteamanuensis og leder for Senter for Griegforskning, for teksten. Du møter også Mattes i samtalen på Siljustøl.

Takk til Johannes Holtmon ved Kode for fotografier av avisutklipp fra Bergen Offentlige Biblioteks samling.