Om samlingene
Fra samlingen: Vinter!
Harald Sohlberg: Vinternatt i Rondane (Akvarell og pastell på papir, 1911)
I samlingen vår finner du en versjon av Norges nasjonalmaleri, og flere andre vinterstemte motiver.
Edvard Munchs «Vinternatt» er malt fra Ekely i 1930-31, og vises i Rasmus Meyer.
Ekely var Munchs hjem de siste 28 årene av hans liv. Vi ser det røde huset gjennom grenene til et tre, en vinternatt i et snødekket landskap. Trær og busker kaster blå skygger i lyset fra månen.
Både røde hus og vinternetter er et gjennomgangstema hos Munch, og den røde fargen ofte et utrykk for uro og angst.
I det vi oppdager at treet har samme form som hodeskallen i Munchs berømte maleri «Skrik», får motivet enda en symbolsk mening. Bildet er malt nesten 30 år etter «Skrik», som allerede på dette tidspunktet var blitt et velkjent bilde.
Her ser vi en vinterskildring av Fisketorget, med sjøboder i bakgrunnen.
På den åpne plassen yrer det av liv, og i samlingsdatabasen vår er det beskrevet som et «broket folkeliv».
Fredrik Collett betegnes som en naturalist, og var opptatt av snøens farge- og stoffvirkninger. Han var blant annet elev av Hans Gude i 1860-årene, og ble senere påvirket av de franske impresjonistene. Dette motivet er et av de eldste snøbildene hans.
Noen skildrer vinteren passende nok i kalde fargetoner.
Frits Thaulows motiv har for noen en juleaktig stemning, hvor vi kanskje får noen assosiasjoner til kjente julefilmer?
Fine skildringer av vintermotiver finnes også på papirverk i samlingen.
Visste du at Harald Sohlberg (1869–1935) laget flere versjoner av det kjente «Vinternatt i Rondane»?
I Kodes samling finner vi en utgave i papir, i akvarell og pastell, fra 1911. Her ser vi blåhvite snøfjell i måneskinn, med forvridde furuer i forgrunnen. I søkket mellom de to fjellene Rondeslottet og Høgronden kaster en stjerne lys over landskapet. Helt foran lusker en rev.
Den mest kjente utgaven, maleriet med samme tittel fra 1914, er i Nasjonalmuseets samling, og er tidligere kåret til Norges nasjonalmaleri.
Se mer fra samlingen
Besøk Kode på Digitalt Museum