Om samlingene
Fra samlingen: Påske
Oluf Wold-Thorne: Gule tulipaner / Yellow Tulips (1911)
Vi finner ulike innfallsvinkler til påskehøytiden i samlingen vår, i bibelske motiver så vel som av søte dyr, og ikke minst: I fargen gul!
I den eldre delen av kunstsamlingen til Kode, finner vi et motiv fra påskeevangeliet.
Den nederlandske 1500-tallsmaleren Willem Keij skildrer i dette maleriet Kristus liggende avkledd, med sår i håndflaten. Han omfavnes av gråtende Maria. Tittelen er «Pieta», og verket er udatert men antatt å være fra midten av 1500-tallet.
I bakgrunnen ser vi Golgata med tre kors på en haug, og høyre skimter vi en by. Himmelen er malt i gråbrune nyanser.
Ludvig Karsten har også skildret påskeevangeliet, i «Nedtagelsen av korset (Golgata)» (1925).
Ludvig Karsten (1876-1926) betegnes som nyimpresjonist, inspirert av fransk nyimpresjonisme og av Edvard Munch. Karstens maleri har likevel sin egen ekspressivitet gjennom måten han bruker farger og former.
Maleriet viser Kristus-figuren i midten i det han tas ned fra korset. Likevel er det røveren til høyre som påtvinger seg oppmerksomheten vår.
Kristus utstråler et overjordisk lys, men kroppen fremstår som passiv og avsjelet. Røveren er stilt i kontrast med en kraftfull og anspent form, som om han tar sats for å frigjøre seg fra skjebnen sin. Kroppen er skildret med et vitaliserende fargespill, hvor særlig det røde håret og det blodstenkte ansiktet er framtredende. Røverens øyne uttrykker en redsel, med et blikk som skuer inn i uendeligheten.
Haren er et dyr som gjerne forbindes med påsken. I Kodes samling finner vi dyret framstilt på ulike måter, i ulike materialer, der den har lidd ulike skjebner.
Påskefargen dukker opp både som dekor, i interiører og på klær, i ulike uttrykk.
To verk med gule titler!
Gunnar S., som han gjerne ble kalt, (1921-1983) var en sentral figur i kretsen av unge norske kunstnere som arbeidet abstrakt fra slutten av 1940-årene, og som bidro til at den nonfigurative kunsten fikk gjennomslag i Norge.
Der er en nesten kosmisk kraft og fart i mange av hans monumentalarbeider. I 1950 uttalte han følgende:
«Jeg mener de rene farger og former virker sterkest. Jo mindre ramme av ytre attributter en gir seg selv å operere innenfor, jo større spenning og klarhet, jo mer enkelhet og begrensning, jo større styrke.»
Påskefri?
Se hva som skjer på Kode!