Edvard Grieg

Edvard Grieg fikk sitt internasjonale gjennombrudd med konserten i a-moll, et verk som framføres verden over. Han skrev over 60 lyriske stykker, de fleste av dem på Troldhaugen, og han utga flere samlinger med folkeviser, danser og slåtter.

Edvard Grieg bodde på Troldhaugen sammen med sin kone, sangerinnen Nina Grieg. De bodde der om sommeren, helt til Grieg døde i 1907. Nina Grieg gikk bort i 1935.

Kjente komposisjoner: «Klaverkonsert i a-moll», «I Dovregubbens hall», «Morgenstemning» og «Holbergsuiten».

Oppveksten i Bergen

Edvard Grieg ble født i Bergen 15. juni 1843, i Strandgaten 152 på Nordnes. Han vokste opp i et musikalsk hjem, og moren Gesine Grieg (født Hagerup) ble hans første pianolærer i barndomshjemmet i Strandgaten. Hun var en av Bergens ettertraktede og best betalte musikkpedagoger.

Utdanning og konserter i Europa

Som 15-åring ble Edvard Grieg sendt til Leipzig for å studere ved musikkonservatoriet. Her møtte han et rikt musikkliv, gikk flittig på konserter og fikk høre tidens musikere, blant annet pianisten Clara Schumann.

Grieg selv omtalte senere årene på konservatoriet med blandede følelser, da han syntes han ikke hadde fått den nødvendige skoleringen. Han kunne likevel notere seg gode resultater da han var ferdig etter fire år. Han hadde også fått ta pianotimer hos den berømte Ignaz Moscheles, som hadde kjent Beethoven.

Etter studiene bosatte Grieg seg i København, hvor han tok del i et ungt og moderne musikkliv med danske kunstnervenner. Han ble kjent med ledende kulturpersonligheter som Niels W. Gade og H. C. Andersen.

Ekteskapet med Nina Grieg

Grieg tok også opp kontakten med sin kusine Nina Hagerup, etter at de hadde kjent hverandre i barneårene i Bergen. Etter hvert ble det forlovelse og giftermål før de satte bo i Christiania, hvor datteren Alexandra ble født i 1868.

Nina Grieg var sangerinne og opptrådte ofte med Griegs sanger. Til sammen skrev Grieg nesten to hundre sanger, og ifølge ham selv var de alle skrevet for henne.

Grieg karakteriserte Nina som «den eneste sanne interpret (fortolker) av min sanger». Den mest kjente, «Jeg elsker deg», ble skrevet i København mens de var forlovet.

Utfordrende år i hovedstaden

Den første tiden som nygifte bodde Nina og Edvard Grieg i Christiania, hvor de blant annet ble kjent med dikteren Bjørnstjerne Bjørnson. Samarbeidet førte til både sanger og dramatiske verk.

Årene i Christiania var fylt med store utfordringer, og det ble et slit for å få endene til å møtes. Edvard Grieg ga undervisning mot dårlig betaling til mer eller mindre begavede elever.

I tillegg arbeidet han sammen med komponisten Otto Winter-Hjelm for å opprette et musikkakademi i hovedstaden. Etter ett års drift måtte virksomheten nedlegges på grunn av manglende økonomisk støtte.

Byen hadde også få konserttilbud, og mange av orkestermusikerne var amatører. Et lyspunkt ble det imidlertid da Grieg i 1871 var med på å stifte Musikforeningen, som skulle være Christianias faste orkester. Konsertlivet fikk et oppsving og Grieg høstet ære som dirigent.

Det store gjennombruddet

Det ble lite tid til å komponere, men sommeren 1868 reiste han til Danmark med Nina og deres lille datter, Alexandra. Her tok han fatt på arbeidet med et verk for klaver og orkester.

Sammen med sine venner, den danske komponisten C. F. Emil Horneman og den norske komponisten og pianisten Edmund Neupert, tok han inn på Mothsgaard i Søllerød nord for København. I et lite gartnerhus fikk han ro og fred til å komponere, og samværet med musikervenner var til stor inspirasjon.

Her, langt borte fra trivialitetene i Christiania, og i fruktbar dialog med Neupert, som verket ble tilegnet, fikk mesteparten av klaverkonserten i a-moll opus 16 sin utforming.

Dette var Griegs største oppgave hittil og konserten skulle også bli hans internasjonale gjennombrudd.

Konserten sprudler av ungdommelig vitalitet og overskudd og spilles i dag over hele verden.

Sorg og inspirasjon

Våren 1869 opplevde Nina og Edvard Grieg en tragedie. Den ett år gamle Alexandra fikk hjernebetennelse og døde etter kort tid mens familien var i Bergen. Noen år etter døde også begge Griegs foreldre med få ukers mellomrom.

I sorgen etter foreldrenes død skrev Grieg sitt aller største klaververk, «Ballade i g-moll» opus 24. Verket er bygd på en norsk folketone som han fant i Lindemans samling «Ældre og nyere Norske Fjeldmelodier».

Av den sorgtunge folkemelodien skapte Grieg et stort anlagt verk med 14 variasjoner over temaet, med store kontraster, fra dystre uttrykk til spenstige danserytmer.

Samtidig arbeidet Grieg med scenemusikken til «Peer Gynt», et arbeid som skulle vare i halvannet år. Oppdraget kom fra Henrik Ibsen selv. De to hadde blitt kjent i Roma under Griegs første besøk der.

«Peer Gynt»-musikken, som senere ble utgitt som to orkestersuiter, ga Edvard Grieg et navn over hele verden.

Etter et tiår i hovedstaden bosatte Nina og Edvard Grieg seg i Lofthus i Hardanger, der de ble boende hele vinteren 1877-78. Her skrev Grieg blant annet sin kjente strykekvartett i g-moll, opus 27. De vendte senere tilbake til Lofthus i flere somre.

Troldhaugen bygges

Lengselen etter et eget hjem førte nå til at Grieg så seg om etter bosted i hjembyen. I årene 1880 til 1882 var han allerede bosatt i Bergen og virket som dirigent for Harmonien, Norges eldste symfoniorkester.

Tidens nye infrastruktur, med den nyåpnede Vossebanen, gjorde det enklere å bosette seg utenfor byen. Griegs beste venn Frants Beyer hadde allerede bygd hus på Hop, og av en lokal bonde fikk Grieg fikk selv kjøpt tomt i nærheten.

Grieg og Beyer kunne nå dyrke sitt livslange vennskap med samtaler om kunst og musikk og med fisketurer på Nordåsvannet.

«Intet opus har fylt meg med større begeistring enn dette», skrev han til en venn under byggeprosessen.

Former den norske musikken

Med Troldhaugen, som sto ferdig i 1885, fikk Nina og Edvard Grieg realisert drømmen om et eget hjem. Her fikk han ro og inspirasjon til å komponere.

Under byggeperioden skrev Grieg «Holbergsuiten», en hyllest til dikteren Ludvig Holberg.

Stykket består av dansesatser i form fra barokken, opprinnelig skrevet for piano og senere orkestrert. Grieg hadde dette verket ofte på repertoaret på sine egne konserter.

Snart så en ny samling «Lyriske stykker» dagens lys, med titler som hyllet den vakreste årstiden, med fuglesang, natur og lengsel. Grieg skrev slike lyriske stykker hele livet og til sammen ble det 66 av dem. De fleste av dem ble skrevet etter at han flyttet inn på Troldhaugen.

Grieg utga også flere samlinger med folkeviser, danser og slåtter. Gjennom den berømte fiolinisten Ole Bull hadde han i unge år hørt norske spelemenn. Med tiden ble han selv en ivrig fjellvandrer og hørte budeier synge.

Internasjonalt nettverk

Til Troldhaugen kom det mange gjester og musikervenner på besøk fra hele verden. Blant dem var den nederlandske pianisten og komponisten Julius Röntgen, den russisk-fødte fiolinisten Adolph Brodsky og den unge australske pianisten Percy Grainger.

I stuene ble det musisert. Blant annet spilte Nina og Edvard firhendig og Nina sang ektemannens sanger.

De to var et ettertraktet kunstnerpar i Europas musikkbyer, og vinterhalvåret bestod ofte av et hektisk turnéliv med konserter i mange europeiske land.

Grieg rørte publikum i sin egen samtid. Musikken hans ble spilt i både konsertsaler og i hjemmene. Slik ble han folkeeie, også utenfor Norges grenser.

Selv sa han: «Man må først være menneske. All sann kunst vokser ut av det menneskelige.»

I 1906 sluttførte han sitt aller siste opus, med «Fire salmer» for kor og barytonsolist. Med gamle salmetoner og tekster skapte han noe helt nytt, og tok i bruk et dristig tonespråk.

Dødsfall og begravelse

Med årene ble Grieg sterkt preget av sykdom, særlig knyttet til at han ble angrepet av lungehinnebetennelse i studietiden. Reisene tærte på helsen hans.

Den siste reisen Grieg planla var til musikkfestivalen i Leeds, men han måtte melde pass allerede på vei ut av Bergen.

Edvard Grieg ble innlagt på Bergen Kommunale Sykehus og døde der den 4. september 1907.

Fire dager senere lå han i åpen kiste på Permanenten. Under begravelsen ble Griegs båre fulgt av over 30.000 i prosesjon gjennom byen, med representanter fra kongehuset, regjeringen og stortinget til stede.

Urnen med Griegs aske ble satt inn i klippegraven på Troldhaugen, et sted han selv hadde valgt ut.

Ninas liv på Troldhaugen

Nina Grieg skulle overleve sin mann med 28 år. De første årene etter Griegs død bodde hun i Kristiania og i København sammen med sin søster Tonny Hagerup, men tilbragte ofte sommeren på Troldhaugen, hvor det stadig kom venner på besøk.

Fra 1915 hadde søstrene fast tilhold i København, og de besøkte ofte Norge om sommeren. Nina Grieg var etterspurt som pedagog og mange av tidens sangere og pianister oppsøkte henne. Hun var opptatt av å ivareta arven etter Edvard Grieg og ble rådspurt i forbindelse med utgivelser av hans verk.

Nina Grieg døde i København 9. desember i 1935. På Edvard Griegs fødselsdag 15. juni 1936 ble hennes urne også plassert i klippegraven på Troldhaugen.