Faglige innblikk
200 kunsthistorier
Vi markerer 200 år med 200 kunsthistorier!
Her får du noen smakebiter, fra alle historiene som deles i sosiale medier under emneknaggen #200kunsthistorier.
Se alle videoene på YouTube
Se alle innleggene på Facebook
1. Kulden kom krypende tilbake til Bergen, men skal i følge meldingen snart slippe taket (igjen). Kjersti Johannessens glasskulptur «Winter blues» (2016) fanger på vakkert vis de blå-grå tonene som årstiden fremdeles byr oss, før våren melder seg for fullt.
Her ser vi en ovalformet skulptur i farget gjennomskinnelig glass. Yttersiden er fasettert ved hjelp av sliping, og har sirkulære åpninger på hver av kortsidene. Johannessen har blåst glass siden 1997, og har en kunstnerisk praksis konsentrert omkring det å framheve glassets kvaliteter.
2. Iskaldt! Det er følelsen en får av Lars Jordes «Vintermorgen ved Mesna» (1910). Her ser vi nedsnødde grantrær og fjellknauser, og et åpent elvefar.
Jorde var elev ved Eilif Petersens og Harriet Backers malerskole fra 1894-1896. Senere dro han til Paris, og ble påvirket av de franske impresjonistene. I 1905 slo han seg ned i Lillehammer, hvor han ble værende til sin død i 1939. Og Mesna eller Mesnaelva er da altså en elv i Lillehammer kommune.
3. A damn fine cup of coffee, eller ti damn fine coffecups? Disse ti kaffekoppene fra samlingen vår er signert den norske keramikeren og designeren Konrad Galaaen (1923-2004).
Designet heter Spire, fra 1952. Det er hans mest kjente servise, også omtalt som et folkekjært arbeid. Galaaen skapte Spire som formgiver ved Porsgrunds Porselænsfabrik, hvor han arbeidet i 43 år. I Norsk kunstnerleksikon er Spire beskrevet slik: «Det tynne, hvite porselenets muligheter er her utnyttet til det ytterste. Spireformete felt er utspart i det tynne godset slik at lyset skaper et spill av lyse og mørke felter.»
Spire var i produksjon i mer enn 30 år, og ble relansert av Porsgrund Porselen i 2018. Galaaen jobbet også i større formater, med dekorative oppdrag, blant dem flere fargesterke relieffer.
I dag markeres kinesisk nyttår, som starten på det nye året i den kinesiske månekalenderen, med feiring over hele verden.
Her ser du ett av mange verk i Kinasamlingen ved Kode, fra samlingen etter general Johan Munthe (1864-1935). Maleriet «Skilpadde og slange» er ett av 780 malerier fra Kinasamlingen. Det er signert Wu Tao-tzu, som var aktiv på 700-tallet, men er trolig en kopi fra 1800-tallet.
Blant maleriene fra Munthes samling finnes både originaler fra Song- og Ming-dynastiene, men også en hel del kopier. Kopier av eldre mestre var verdsatt som god kunst, og ble ikke sett på som forfalskninger.
I maleriet ser vi en skilpadde som har en lang, rød slange kveilet om kroppen. På ryggen til skilpadden ser vi også tegninger av astronomiske konstellasjoner, utført i gull.I kinesisk astrologi er hvert år knyttet til ett av de 12 dyrene i den kinesiske dyrekretsen, og 2025 er da Slangens år.
Nina og Edvard Grieg i hagen på Troldhaugen / Nina and Edvard Grieg in the garden at Troldaugen. Foto: ukjent / Bergen Offentlige Bibliotek.
Hva slags liv levde Edvard og Nina Grieg sammen? Vi lader opp til valentinsdagen med kjærlighetshistorier fra samlingen, og gir dere et gjenhør med podkasten om Grieg og kjærligheten:
Vi får høre om søskenbarna Edvard og Nina, som senere ble et ektepar, og et kunstnerpar som satte dype spor i norsk historie. Vi deler en historie om et ekteskap som inneholdt både gleder og tragedier. Hvordan giftet de seg? Hva skjedde rundt «førtiårskrisen» til Edvard Grieg? Og hvordan så Ninas liv ut, etter hans død?
