Sølvskatten 1816

I 2016 er det 200 år siden Norge fikk sin egen nasjonalbank. I 1816 ble verdien på den nye nasjonalbankens valuta forankret i et sølvfond, reist ved hjelp av private bidrag, på folkemunne kalt «sølvskatten».

Sølvbyen Bergen øser fra en rik arv, og utstillingen gir oss anledning til å vise et utvalg av dette arvesølvet, presentert i lys av en historisk hendelse av stor nasjonal betydning. Landets innbyggere bidro med både sølvgjenstander og mynt, og i utstillingen presenteres ni av de 876 bergenserne som betalte inn til sølvfondet.

Begreper som verdier og tillit er sentrale tema i utstillingen. Slik åpner den for en rekke spørsmål om hva sølvet har betydd for oss, kulturelt, estetisk og symbolsk.

Om utstillingen

Publikum får et innblikk i ulike former for verdi: Sølvets metallverdi og sølvgjenstanders symbolverdi. Utstillingen stiller spørsmål om vår tillit til betalingsmidlene, og dagens virtuelle økonomi. Sølvskatten var en aksjetegning for å reise grunnkapitalen til Norges Bank, gjennomført både med dugnad og tvang.

I Bergen var det 876 personer som bidro. Gjennom et utvalg av personlige gjenstander, hentet fra Kodes, Bymuseets og Universitetsmuseets samlinger, blir publikum kjent med syv bergensere som ga store og små bidrag i en økonomisk krisetid for landet. Disse er storkjøpmennene August Konow og Herman D. Janson, latinskolelærerne F. C. H. Arentz og Lyder Sagen, forretningskvinnene Karen Ameln og Else Marie von Tangen, og stortingspresident W. F. K. Christie.

Bergenssamarbeid

Utstillingen er en del av Norges Banks 200-årsjubileum og blir produsert av Kode.

Sølvskatten 1816 er en del av et utvidet samarbeid mellom Kode, Universitetsmuseet i Bergen og Bymuseet i Bergen.

Universitetet står bak en samling artikler fra ulike bidragsytere. Artiklene belyser ulike sider av sølvskatten og dens påvirkning på det bergenske og det norske samfunnet. Bymuseet bidrar med en mobil-app som inviterer til en dramatisert byvandring mellom bostedsadressene til noen av skatteyterne fra 1816.