Per Barclay

Verkene viser ulike interiører hvor gulvflaten er dekket med olje, etter hvert også med andre væsker som vin, vann, blod og melk. Virkningen er spenningsfylte speilinger – vakre og brutale.

Utstillingen på Kode viser et utvalg av verk fra dette gjennomgående prosjektet, som danner en egen linje i Barclays kunstnerskap.

Innbydende og urovekkende

Oljerommene er beslektet med Barclays øvrige installasjonskunst, med den forskjellen at verkene her tar form av fargefotografier. Alle rommene er iscenesatt av kunstneren og står som regel bare i en kort periode, for å bli fotografert etter hans instruksjoner.

Rommene vi får se kan oppleves som både innbydende og urovekkende. Gulvet er skjult under væskens speilbilde av rommet over. Som betraktere er vi stilt på utsiden. Romfornemmelsen er tvetydig, og veksler mellom speilets flate og bunnløs dybde. Uten å være manipulert, bryter bildene med forventningen om realisme i fotografiet.

De tre tidligste verkene i denne utstillingen var utført som bestillingsverk til det amerikanske kunstmagasinet Artforum i 1990. Et palass i Torino, et gresk kirkeinteriør og et nordnorsk naust.

De religiøse rommene går igjen i form av kirker og kapeller, men også rom som signaliserer verdslig makt, som palasser, banker og forretningsbygg. Andre interiører er eksempler på mer skjulte rom, som en bunker, et slakterom og en sexklubb.

I noen tilfeller har Barclays oljerom også blitt vist som faktiske rominstallasjoner, hvor også lukten spiller en vesentlig rolle.

Om kunstneren

Per Barclay (f. 1955) bor og arbeider i Oslo og Torino. Han flyttet tidlig til Italia, hvor han tok sin kunstutdannelse, og har siden hatt en omfattende utstillingsvirksomhet både internasjonalt og i Norge.

Barclay har gjennom flere tiår hatt en framstående posisjon i norsk samtidskunst. Han har vært festspillutstiller ved Festspillene i Bergen (2001) og Festspillene i Nord-Norge (2009), og deltok på Veneziabiennalen i 1990. Det er første gang Barclay stiller ut ved Kode.