Høydepunkter: Ti norske kunstverk

Opplev norsk kunsthistorie på KODE!

Vanskelig å vite hvor du skal begynne når du besøker KODE? Vi har valgt ut ti høydepunkter fra samlingen av norsk kunst fra 1800- og 1900-tallet, som du kan titte nærmere på i KODE 3 og KODE 4. Se alle bildene i galleriet til høyre!

J.C. Dahl: Nigardsbreen (1844)
Vises i KODE 3

Gjennom sine landskapsmalerier, ble bergenseren Dahl den som introduserte den norske naturen i utlandet. De som så kunsten hans på 1800-tallet ble nærmest sjokkerte over den dramatiske naturen. Kunne det virkelig bo folk under slike forhold?

Den mektige naturen var en viktig inspirasjon i romantikken, og menneskets sårbarhet i møte med den var et populært tema. Breen som Dahl har malt i dette bildet, var sagnomsust. Myten sier at den tok med seg åtte gårder mens den vokste seg større, men stoppet ved den niende – derav navnet Nigardsbreen.

I dag er breen betydelig mindre enn på Dahls tid, og bildet belyser med dette en høyaktuell problemstilling i dagens klimadebatt. Hvor mye er igjen av breen om 50 år? Kanskje er det snart for sent å se den? 


Harriet Backer: Inngangskoner (1892)
Vises i KODE 3 

Harriet Backer er en stjerne i norsk kunsthistorie, og en av de få kvinnelige kunstnere som var med å dominere norsk kunstliv på slutten av 1800-tallet. Hun var sterkt inspirert av fransk kunst og studerte mange år i Paris. Med seg hjem til Norge tok hun kunnskapen om lyset som de franske impresjonistene dyrket. På grunn av dette fikk hun tilnavnet «Lysets mester».

I maleriet «Inngangskoner» ser vi hvordan hun lever opp til dette kallenavnet. Scenen viser også en gammel skikk, som gikk ut på at kvinner som hadde født barn måtte bli «renset» av en prest før de kunne være i kirken. Dette ritualet ble avviklet på 1920-tallet i Norge, og motivet er svært sjeldent. 


Christian Krohg: Kampen for tilværelsen (1889)
Vises i KODE 4

Mange forbinder «Kampen for tilværelsen» med et populært realityprogram på norsk tv, men på KODE forbinder vi uttrykket med et av de viktigste verkene i norsk kunsthistorie. Malt av Christian Krohg, i stor størrelse på ca. 3 x 2 meter, skapte bildet furore i samtiden.

Vi ser fattige stå i kø i Christiania, foran et sted som deler ut gammelt brød. Elendigheten er tydelig å spore i menneskenes fortvilte ansikter. Det er vinter og Krohg har fanget det bitende snødrivet og isslapset på en troverdig måte. Krohg ville male virkeligheten – realismen – og vise urettferdigheten i samfunnet. Den spankulerende politimannen som passerer køen, kan tolkes som et symbol på myndighetene som gjorde lite for å løse byens sosiale problemer.

Da Krohg stilte ut dette bildet fikk borgerskap og myndigheter den stygge virkeligheten ubehagelig tett på, noe som ikke ble tatt godt imot. Etter hvert ble maleriet et viktig bidrag i samfunnsdebatten. Temaet er evig aktuelt, som en kommentar til at det fortsatt finnes fattigdom og sosiale forskjeller i samfunnet vårt.


Edvard Munch: Sjalusi (1895) 
Vises i KODE 3

 
«Sjalusi» er et av de mest kjente motivene til Munch, og inngår i hans viktige Livsfrise-prosjekt. Sammen med verk som «Skrik», «Vampyr» og «Melankoli» ville Munch i Livsfrisen skildre de grunnleggende følelsene, som vi alle opplever.

Dette gjør han ofte ved å bruke farger med symbolsk betydning. Du har sikkert hørt utrykket grønn av misunnelse? I maleriet «Sjalusi» har Munch gått langt i å skildre denne kvalme, ekle følelsen vi får nå vi er sjalu. Hovedpersonen i bildet har et uttrykksfullt, nær lysegrønt, ansikt. Det omslyngede paret i bakgrunnen er preget av en lidenskapelig rødfarge, kombinert med dramatisk svart. Ser du godt etter på kvinnens kjole vil du oppdage et stort kvinnelig kjønnsorgan, noe som levner liten tvil om sjalusiens erotiske bakgrunn. 

J.C. Dahl: Bjerk i storm (1849)
Vises i KODE 4

 
Skulle det bli storm og ugreit vær i Bergen i ferien, kan du legge turen til KODE 4. I tørre og udramatiske omgivelser kan du oppleve J.C. Dahls ikoniske «Bjerk storm». Samtidig får du innblikk i en av norgeshistoriens mest stormfulle perioder, hvor selve landets skjebne ble avgjort.

Maleriet er malt i 1849, midt i Norges kamp for nasjonal identitet og selvstendighet. Bildet har blitt oppfattet som et symbol på nettopp dette. Den forvridde og herjede bjerken med knekt trekrone, omgitt av et diffust mørke, klarer ved hjelp av sine solide røtter å klamre seg fast på kanten av stupet. I bakgrunnen skimter vi soloppgangen, som et håp for den unge nasjonen.

Dersom du er glad i mysterier, kan du bruke ferien til å gruble over hvor bjerkens «tvilling» ble av. Vi kjenner til at Dahl også malte en bjerk i stille vær – de to bildene skulle vise to forskjellige stemninger og sjelstilstander. Men maleriet forsvant, og ingen vet hvor det befinner seg i dag. Kanskje det er i sommer du skal saumfare oldemors loft? 


Adolph Tidemand: Bryllupstoget gjennom skogen (1875)
Vises i KODE 3 

De kunne å lage bryllup også før i tiden! Dette bildet er utført av den ene makkeren bak det velkjente maleriet «Brudeferden i Hardanger» og viser en annen rute til bryllupsfesten: Til fots og til hest gjennom skogen. Hans Gude var best på gjengivelser av natur mens Tidemand var ekspert på folkelivsskildringer. Detaljene i bunadene som er malt her kan i dag kanskje brukes til å finne glemte mønstre til din nye bunad?

Som nasjonalromantisk kunstverk leverer det på alle fronter. Her finner du norsk natur, stavkirke, hardingfele, fjording, bunader, den tradisjonelle brudekronen og kjernesunne bondefolk med roser i kinnene. Noen i brudefølget har noe leskende i lommelerken, og festen er godt i gang. Formatet er imponerende, over 3 meter bredt, og er utført med stor detaljrikdom. 


Peder Balke: Vardøhus festning (1850-årene) 
Vises i KODE 4

 
Dersom ferien går nordover i sommer, kan «Vardøhus festning» være et maleri av spesiell interesse. Sommeren 1832 tok nemlig Peder Balke turen langs kysten fra Trondheim, via Nordkapp, og videre øst mot Vardø og Vadsø. De sterke naturopplevelsene og inntrykkene fra Nord-Norge skulle prege hans kunst gjennom resten av livet.

I dette maleriet skimter vi så vidt den menneskeskapte festingen i den voldsomme og dramatiske naturen, og det er helt tydelig at det er naturen som regjerer over menneskene. En stor, mørk sky truer i bildets midtparti, men i horisontlinjen hviler det et vakkert rosa lys. Den norske naturen er virkelig kontrastfylt, noe Balke fanger på en fremragende måte i dette maleriet. 

Nikolai Astrup: Vårnatt i hagen (udatert) 
Vises i KODE 3 

Nikolai Astrup er en av våre mest folkekjære kunstnere, og en mange vestlendinger har et spesielt forhold til. Han malte aller helst motiver fra hjembygden Jølster, og flere av disse kan du oppleve på KODE. Selv om den faste Astrup-utstillingen i KODE 4 er stengt, vises det fremdeles et utvalg verk av ham i KODE 3.

«Vårnatt i hagen» finnes i flere utgaver, og viser en mystisk scene. To mennesker graver i en åker under fullmånen. Her ser vi et eksempel på Astrup sin fascinasjon for naturmystikk, og dette er grunnen til at han iblant blir omtalt som nyromantiker. En gammel myte sier at om man sår frø når det er fullmåne, vil det vokse raskere og frodigere. Astrup hadde en livlig fantasi, og var ekspert i å legge inn skjulte vesener eller figurer i bildene sine: Kanskje finner du noen i dette bildet om du ser nøye etter? 


Kitty Kielland: Torvmyr på Jæren (1897) 
Vises i KODE 3 

Går ferieturen til Rogaland i sommer? Da kan det være at du plutselig befinner deg midt i Kitty Kiellands mest kjære motivkrets, nemlig landskapene på Jæren. Kielland var født og oppvokst i Stavanger, og er den første som skildret det golde myrlandskapet som preger dette området.

Ta turen innom KODE før du reiser og la deg inspirere av maleriet «Torvmyr på Jæren». Her ser vi Jærlandskapet i sommervind, med drivende skyer som speiler seg i det mørke myrvannet. En mann med hest og kjerre er i ferd med å kjøre torven til gårds. Torven ble så brukt til brensel året rundt. 


Henrik Sørensen: Svartbekken (1909) 
Vises i KODE 3

 
Visste du at det finnes en morder i Rasmus Meyers samling? Den blodrøde bakken under mannen i bildet «Svartbekken» vitner om den brutale ugjerningen han har gjort. Mannen i bildet er øksemorderen Kristoffer Svartbækken. I bildet ser du han ventende på det uunngåelige: arrestasjon. Når han blir funnet, blir han dømt til døden – og blir dermed også en historisk skikkelse. Svartbækken var nemlig den siste i Norge som fikk dødsdom, i fredstid.

Kunstneren Henrik Sørensen var fascinert av denne historien, og har malt den i voldsomme farger og penselstrøk som utrykker den angstfulle og desperate følelsen hos hovedfiguren i dette dramatiske øyeblikket. Maleriet er et viktig verk i norsk modernisme, med sterke ekspresjonistiske trekk, og er vel verdt en titt. 

 

Tekster: Elin Flannum og Maria Tripodianos