Tre ting du ikke visste om Astrup

I forbindelse med utstillingen «Nikolai Astrup – Veien hjem» avslører vi her tre ting du (kanskje) ikke visste om Astrup, med funn fra førstekonservator Tove Haugsbøs forskning.

Brøt med det tradisjonelle
Hva hadde Nikolai Astrup til felles med Monet? Og var han en tidlig Land Art-kunster?

Tradisjonelt skulle landskapsmaleriet være en gjengivelse av naturen slik som den var. Den tidlige Astrup følger en slik tradisjon, men etter hvert bryter han med dette idealet.
– I det kjente verket Marsmorgen (ca. 1920) har jeg funnet at Astrup fysisk formet og beskjærte treet før han brukte det som motiv i bildet, forteller førstekonservator Tove Haugsbø.

Astrups kunstneriske og praktiske vilje og evne til å utforme landskapet kommer særlig til syne i Astruptunet, som er et kjent motiv i hans senere kunstnerskap.

– Astrup arbeidet i over ti år med å bygge, grave, plante, pode og dyrke fram tunet sitt, blant annet med rabarbraplanter. Etter 10 år med strev og slit vet vi at han endelig så seg fornøyd med stedet han hadde skapt, og at han da for alvor begynte å avbilde det i maleriene sine.

Slik kan Astrups kunstnerskap også tolkes inn i Land Art, en kunstart som først vokste frem på 1950-60-tallet. Fra å være en observatør blir Astrup en aktør, i det han skulpturerer landskapet og naturen som et kunstverk i seg selv.

– Monet er et annet eksempel på en kunstner som utformet landskapet han malte. Han skapte sin egen japanskinspirerte hage i Paris, som han malte gjentatte ganger. Tar vi Astrups transformasjoner av landskapet på alvor må vi også revidere kunsthistorien, mener Haugsbø.

Kunne Astrup «høre» farger?
Hadde Nikolai Astrup synestesi – kunne han «høre» farger? Mye kan tyde på det, mener Tove Haugsbø.

– Vi vet at Astrup brukte et musikalsk formspråk for å beskrive malerkunsten, som «symfoni» og «nocturne». Han så en klar kobling mellom musikk og maleri, og beskriver assosiasjoner som binder de ulike kunstartene sammen. Blant annet fant jeg en skildring av en rød kjole i maleriet Lekende barn (1903), som er en tidlig versjon av det kjente maleriet Sommervind og lekende barn (1913, bilde til høyre) der Astrup mener at fargen «minner om lyden av en trompet», sier Haugsbø.

Synestesi er en iboende og individuell egenskap, som kan ta ulike former. Noen smaker ord, andre opplever at tall har spesifikke farger. Ifølge Haugsbø hadde Astrup trolig en farget hørsel.

– Han skriver flere ganger om klangfarger og fargens klang. Vasilij Kandinskij, kjent som en av de første abstrakte malerne, gav ut en bok om fargeteori i 1911 og vi vet at Astrup leste ham med stor interesse. Da hadde også Astrup selv skrevet om sine koblinger mellom farge og musikk helt siden 1898, forklarer Haugsbø.

Fotografi i malerkunsten
Hvordan tok Nikolai Astrup i bruk fotografiet i sin malerkunsten? Tove Haugsbø forteller at Astrup fotograferte hele livet.

– Han brukte fotografi på samme måte som en notisbok, og fotografiene ble skisser for senere malerier. Han hadde en stor interesse for moderne bildeteknologier, som han brukte for å utforske og eksperimentere i maleriene senere. Han kjøpte blant annet et kamera i Paris i 1902, fotograferte med storformatkamera og glassplater i 1907, og senere med «kodakken» sin, en Kodak Bulls-Eye no 3, sier hun.

Fotografiet i seg selv ble ikke anerkjent som en kunstform før på 1970-tallet.
– Fotografiet og maleriet har vært i konflikt med hverandre gjennom kunsthistorien. At malerkunstnere tok i bruk fotografi som verktøy har blitt underkommunisert og forsøkt holdt skjult. Man har ment at maleriet fanget følelsene hos kunstneren, mens fotografiet har blitt sett på som mer mekanisk, sier Haugsbø.

Haugsbø har funnet spor av at referanser til fotografi har blitt forsøkt visket ut, rent fysisk, i notater fra Astrup.
– At Christian Krogh, som var Astrups lærer, også tok i bruk fotografi som verktøy har ikke vært kjent før inntil nylig. I den forbindelse er det verdt å merke at Astrup allerede som 17-åring påpekte at Krohg fotograferer alt han maler, mener Haugsbø.

 

Gå til Astrup forskningsweb
KODE driver en egen forskningsweb om Nikolai Astrup, her kan du søke gjennom hele samlingen, samt finne nytt forskningsmateriale som omhandler kunstneren og hans arbeid.

Mer om Astrups internasjonale turné
I 2016 lanseres Nikolai Astrup for første gang internasjonalt i den store utstillingen Painting Norway. Nikolai Astrup 1880-1928.

Ny Astrup-barnebok
I samarbeid med KODE lanseres en helt ny bildedbok for barn om Nikolai Astrup.

Nikolai Astrup, Sommervind og lekende barn, 1913.