Ny mesterutstilling

Utstillingen Bergen og verden: 1400-1900 er nyoppusset og klar for publikum; en presentasjon av gamle mestere som lar deg vandre fra nederlandske vertshus og folkeliv til følelsesladde religiøse motiver og 250 år med staselig portrettkunst.

– Den nye monteringen gir oss muligheten til å presentere enda flere malerier fra samlingen vår, sier Knut Ormhaug.

Han er samlingsleder ved KODE, har jobbet ved museet som konservator i en årrekke og er ansvarlig for den store oppgraderingen og nymonteringen av utstillingen Bergen og verden: 1400–1900 i KODE 4. Første del av utstillingen, en helt ny avdeling viet til gamle mestere innen malerkunst, er ferdig.

Her presenterer Ormhaug her fem malerier fra utstillingen:

Portretter
– For 300 år siden var det kostbart og tidkrevende å få malt et bilde av seg selv for ettertiden. Om man kunne ta seg råd til dette, gjorde man det gjerne bare én gang og det var da viktig at portrettet fremstilte oppdragsgiveren på en god måte. Bildene ble idealisert og samfunnsposisjon fremhevet, gjerne med en aura av moralsk og heroisk høyverdighet, forteller Ormhaug.

Behovet for å fremheve en personlighet og skape oppmerksomhet er jo stadig til stede i dag, noe som kommer tydelig frem i sosiale media, påpeker Ormhaug.
Louis Auguste Francois Aumont (1805-79): Portrett av Theodora Josefine Hambro Bull, udatert.
Over: Louis Auguste Francois Aumont (1805-79): Portrett av Theodora Josefine Hambro Bull, udatert
Theodora Josefine Hambro Bull (1818-49) var datter av danskfødte kjøpmann Isach Hambro og ble i 1844 gift med korpslege Johan Randulf Bull. Dette portrettet viser frøken Bull i avslappet, men likevel representativ positur. 


Dette er et ganske drevent malt portrett, følsomt skildret og samtidig detaljrikt. Ansiktet er sterkt lyssatt og stilt i kontrast mot den mørke bakgrunnen. Den hvite kragen er særlig nøye utformet og smykkene sier noe om mannens status. Samtidig gir bildet oss et godt inntrykk av en personlighet, vi presenteres her for et mildt menneske fra samfunnets øverste sjikt.

Religiøse motiver
– Fra middelalderen og frem til 1600-tallet var det kirken og politiske makthavere som hadde behov for og midler til å få laget kunstverk. Den kristne bildetradisjonen er sterkt knyttet til kirkerommet. I en tid hvor mange i menigheten ikke kunne lese, var bildets visuelle kraft særlig viktig. Bibelske motiver var kilder til moralsk styrke, som skulle lede mennesker inn på troens vei mot guddommelig frelse, forteller Ormhaug.

Under: David Ryckaert (1612-61): Den botferdige Magdalena, 1650
David Ryckaert (1612-61): Den botferdige Magdalena, 1650
Magdalena vises her knelende foran et alter med symboltunge elementer som et krusifiks, vin og en hodeskalle. Det viser til at menneskene er forgjengelige men kan nå frelse og evig liv gjennom Jesus Kristus. Det er denne troen som vises ved Ryckaerts inderlige skildring av Magdalena og den tilbedelse som hun representerer.

Natur og dagligliv fra 1600-1700 
Dette var usedvanlig rike år i europeisk kunsthistorie. I Italia, Frankrike og Spania ga kirke og fyrstehus store oppdrag til kunstnere. Nederland fikk en økonomisk oppsving og markedet for billedkunst utviklet seg i takt med fremveksten av en sterk håndverker- og handelsstand. Den etterspurte nye motiver, og slik ble kunsten både variert og spesialisert. Vi ser en ny interesse for å fremstille verden realistisk i stedet for idealisert. Særlig populære ble skildringer av dagligliv og nøyaktig observerte landskaper, portretter og stilleben, forteller Ormhaug. 

Hendrik van Steenwijk d.e. (ca. 1550-1603) Kirkeinteriør, ca. 1580-1600.
Over: Hendrik van Steenwijk d.e. (ca. 1550-1603) Kirkeinteriør, ca. 1580-1600

Van Steenwijk den eldre skapte en helt ny sjanger med sine arkitekturbilder som fokuserte på innsiden av byggene, og hovedsakelig kirkeinteriører som i dette bildet fra en gotisk kirke. Dette er en oppvisning i perspektivmaleri. Det spartanske og enkle interiøret gjør at selve rommet blir det dominerende element.

Under: Jean-Baptiste Greuze (1725-1805): Scene fra et fengsel, ca. 1790
Jean-Baptiste Greuze (1725-1805): Scene fra et fengsel, ca. 1790.
Dette maleriet viser et typisk moraliserende motiv, et bilde som hadde en oppdragende funksjon. Vi ser en lenket fange som mottar besøk av familien sin og får et sterkt inntrykk av melodrama og sentimentalitet. Som på en scene foregår handlingen i forgrunnen og følelsene vises med talende ansiktsuttrykk og dramatiske gester, familien er tydelig forferdet over hans skjebne.

Les mer om Bergen og verden her

Se billedgalleriet: