KODE 1: Samlingens historie

Hva er historien bak museets samling av kunsthåndverk og design? Førstekonservator Anne Britt Ylvisåker kommenterer utviklingen over 130 år.

Institusjonsbygging som nasjonsbygging

Vestlandske Kunstindustrimuseum har holdt til i KODE 1 – for mange kjent som Permanenten, helt siden huset var nytt.

– Kunstindustrimuseet skulle ha en samling av forbilledlige «ting» til hjemmet, som viste noe av det beste som ble laget for å fremme smaken til «Almendheden», forteller Ylvisåker.

Museet ble etablert i 1887.

– Det å fremme sin egen nasjons kunstindustri er noe som skjer over hele Europa på denne tiden. Å bygge slike institusjoner var en viktig del av nasjonsbyggingen.

Grunnstammen

I 1889 fikk museet grunnstammen i samlingen sin.

– Kjøpmann C. Sundt, en av museets mange «fedre», kjøpte en historisk praktsamling som han overdro til kunstindustrimuseet.

Litt senere, i 1900, besøkte museumsdirektør Johan Bøgh verdensutstillingen i Paris, med midler fra blant andre samme C. Sundt i lommen.

– Dette gjør at vi har et flott utvalg av ting i datidens helt nye stil Art Noveau.

Ylvisåker forklarer at en på denne tiden i større grad så museumssamlingene som et felles samfunnsansvar:

– Hadde du midler hadde du også et ansvar for å løfte samfunnet opp og fram.

Kinasamlingen

Tidlig på 1900-tallet begynner også historien om det som på folkemunne kalles Kinasamlingen.

– Størstedelen av KODEs samling av kinesisk kunst er gave fra nordmannen Johan Wilhelm Normann Munthe (1864–1935), som bodde mesteparten av livet sitt i Kina. I tillegg til å bli general i den kinesiske hæren var han en systematisk og pasjonert samler.

Donasjonen hans er teller over 2500 gjenstander, og består av skulptur, maleri, kunsthåndverk og kunstindustri fra en periode på over 3500 år. 

Sølvskatten

Helt siden starten i 1887 samlet Vestlandske Kunstindustrimuseum gull og sølv fra Bergen.

– Det har vært et av museets viktigste satsingsområder, og museet har fått en betydelig samling, som mange bergensere holder kjær.

En viktig del av utstillingen vi kjenner som «Sølvskatten» er samlingen som Christen Sveaas, via stiftelsen Bergensølvet, har gitt til KODE. Dette er en enestående stor og rik samling av bergenssølv. 

Gjensyn med Singersamlingen

Når KODE 1 åpner dørene 23. mai får publikum et gjensyn med Singersamlingen.

– Denne kunstskatten ble testamentert til museet i 1962 av Anna Brugh Singer, enken etter den amerikanske maleren William H. Singer. Blant de 500 gjenstandene finner vi en eventyrlig samling av europeiske og asiatiske prydgjenstander, kunst og møbler. 

En moderne vending

Samtidskeramikk har vært sentralt helt fra museets første direktør, Johan Bøgh, begynte å gjøre innkjøp direkte fra Egersund på slutten av 1800-tallet. Fra 1960-tallet og framover fulgte museet en markert moderne linje i innkjøpene også på andre felt.

– Blant tilskuddene kan en nevne tekstilkunst fra store navn som Frida Hansen, Hannah Ryggen og Synnøve Aurdal, og smykkekunst fra Tone Vigeland.

– I denne perioden er Edith Børs en viktig privat giver som handler direkte til museet. Gavene hennes fra slutten av femtitallet og utover sekstitallet utgjorde spydspissen i den moderne samlingen av nordisk samtidskeramikk.

Nyere tilskudd og gaver

På 2000-tallet fikk vi flere viktige gaver, blant annet fra klesdesigneren Per Spook. Det bergenske ekteparet Anker og Ann-Sofi Schou-Hansen etterlot seg også en betydelig gave, bestående av serviser, glass og møbler.

I 2010 fikk museet en stor samling av Stavangerflint med dekor av Inger Waages, fra samleren Jan Gjerde. 

– En samling er alltid under utvikling og vil avspeile tiden vi lever i, sier Ylvisåker avslutningsvis. 

KODE 1 åpner 23. mai. Da vil Sølvskatten, Singersamlingen og utstillingen med H.M. Dronningens kunst være tilgjengelig for publikum. Senere vil Kinasamlingen og nye utstillinger med kunsthåndverk og design åpnes.

Klikk her for å lese om bygningens historie.