KODE 1: Bygningens historie

KODE 1 åpner igjen 23. mai. Visste du at det er 120 år siden bygningen, på folkemunne «Permanenten», åpnet dørene for første gang? 

Vestlandske Kunstindustrimuseum ble grunnlagt allerede i 1887, men bygningen som skulle huse museet sto først ferdig i 1896 og fikk sin ferdigattest i 1897.

Initiativet til å bygge Permanenten kom fra Bergens Haandværks- og Industriforening. Bergen kommune stilte tomten til disposisjon, og et betydelig bidrag på 60.000 kroner. Bergen kommune overtok den nedbetalte bygningen i 1909.

I forbindelse med den store Bergensutstillingen i 1898 var hensikten å oppføre «en permanent utstillingsbygning», som skulle være et brukbart og sikkert sted for utstillinger av museumsgjenstander også etter at utstillingen var over.

Bygningen fungerte som det vi kaller et kulturhus i dag, og huset flere institusjoner: Vestlandske kunstindustrimuseum, Bergen Haandværks- og Industriforening, Bergen Billedgalleri, Bergen Kunstforening og Norges Fiskerimuseum.

Permanenten ble tegnet av arkitekt Henry Bucher fra Oslo, som en monumental bygning i italiensk nyrenessanse. Han var kun 27 år gammel, og ganske nyutdannet da han fikk oppdraget, etter først å ha vunnet arkitektkonkurransen.

Stil og materiale var tidstypisk for denne typen representative bygg perioden omkring 1890. Kommunens mann la i tillegg vekt på at materialene skulle være «ekte», med hugget stein framfor sement og puss.

Den store fasadeskulpturen over inngangen av J.C. Dahl, Norges første utdannede maler, ble utformet av billedhugger Ambrosia Tønnesen, og avduket 17. mai 1902.

Helt opp under taket har bygget i tillegg 12 relieffskulpturer, modellert av Hans J. Johannessen, som symboliserer de aktivitetene museet representerer.

Utstillingssalene ble utformet som store, enkle rom med minimalt med dekor. Arkitekturen skulle bare danne en fleksibel ramme om utstillingsvirksomheten.

I vestibylen kunne arkitekten slå til med et større repertoar. Resultatet var behersket men storslått, og vakte begeistring: «Denne Vestibule er absolut en af de vakreste i Norden», lød en omtale fra 1896. Trappeanlegget er utført i marmor, og det er brukt ekte bladgull på dekordetaljene.

Både fargemessig og arkitektonisk framstår vestibylen i dag stort sett som ved åpningen – med unntak av Bård Breiviks 18 meter høye stedsspesifikke skulptur «Helix 18m» fra 2014, som strekker seg gjennom tre etasjer i trapperommet.

I 1916 brenner Bergen. Permanenten var lenge truet, og for KODE utgjør brannen til dags dato den største faren museet noensinne har vært i, medregnet 2. verdenskrig. Daværende direktør Johan Bøgh beskrev det slik: «Museet var omgivet af Millioner vanvittige ilddjævler som i en orkanaktig Stormbyge hvirvlet mod Vinduer, Mure og Tag.»

I 1931 får Bergens Haandværks- og Industriforening sitt eget bygg tvers over gaten. I 1934-35 flytter Bergen kunstforening ut av Permanenten. Bergen Billedgalleri følger etter i 1978 til Stenersens Samling, nå kjent som KODE 2. Fiskerimuseet ble frem til 1991. Hver gang noen flyttet ut fikk det tomme lokalet ny bruk. Etter hvert var bygningen blitt en tungdreven labyrint.

Ved dagens ombygging er det første gang at én institusjon, altså KODE, får organisere hele bygget alene. Bygget åpner igjen dørene for publikum 23. mai 2017, etter å ha vært stengt siden 1. januar 2015.

Kilder:
«Vestlandske kunstindustrimuseum 100 år. Et jubileumsskrift» (1987)