Intervju: Ole Jørgen Ness

– Nå som det nærmer seg slutten, tenker jeg tilbake på prosessen litt som å fly. Fra takeoff, før det går oppover og oppover, før det flater seg ut og en flyr, lenge. Så er en over halvveis, og så begynner nedstigningen. Nå har jeg ti dager igjen. Jeg forsøker å lande på riktig dag, sier Ole Jørgen Ness.

Nå går prosessen hans med å male Flat Acrylic mot slutten. Da tar kunstneren pause, mens verket fortsatt skal vises i KODEs Tårnsal helt frem til fredag 22. februar. Da kommer Ness tilbake for å ødelegge verket.

– Kunsten skal inkludere, ikke ekskludere, sier Ness, som føler prosjektet har gitt han mye. 

Nå er du kommet til dag 22. Hvordan synes du det har vært å jobbe her over en så lang periode? 

– Det har vært utrolig givende, og veldig slitsomt – på en god måte. Jeg har snakket mye mer med andre mennesker enn jeg trodde jeg skulle gjøre.

Å male med publikum til stede har vært nytt for deg. Hvordan har det vært å forholde seg til at andre er i rommet sammen med deg, mens du arbeider?

– Det var greit til å begynne med. Men dess mer det har blitt et verk, jo mer slitsomt har det vært å forholde seg til publikum rundt meg – jeg blir mer ukonsentrert. Det er bedre når jeg holder kjeft og bare maler. Da er «kraften» på sitt beste.

Men det må jeg si, jeg har møtt utrolig mange fine mennesker underveis. Jeg har for eksempel hatt stor glede av møter med barn som har vært innom her. Særlig stiller barn i åtte-tiårsalderen mange gode spørsmål. Jeg merker at for mange barn er det en sterk opplevelse, selv om de kanskje ikke reflekterer over at det er nettopp en kunstopplevelse.

Jeg tror faktisk ikke jeg har sett at noen har gått misfornøyde ut døren, og det er kanskje litt unikt i kunstsammenheng – jeg har iallfall opplevd det i mine utstillinger tidligere. Kanskje folk har blitt mindre redde for kunsten, uten at de har mistet respekten for den? Jeg vil jo åpne opp. Kunsten skal inkludere, ikke ekskludere. 

Hva spør folk om?

– De spør om jeg har en plan, om jeg skal fylle hele flaten, og om dette med at verket skal destrueres.

Har du en plan?

– Jeg har ikke en plan. Men jeg har en visjon og en metode. Jeg stoler på at prosessen blir ledet av handlingen. Jeg har noen rammer, noen regler jeg laget for meg selv i forkant, men innenfor disse kan mye oppstå. Jeg hadde for eksempel en regel om å begynne med sort, og jobbe med graderinger. Men dette er ikke «painting by numbers». Jeg drives av selve framdriften og er hele veien spent på hva som skal skje videre.

Gleder du deg litt til å runde av arbeidet nå?

– Ja. Det blir bra å komme hjem. Det er en form for avansert eskapisme dette her. Jeg er ikke så flink til å lese mail nå, jeg glemmer å sjekke nettbanken og sånne ting. Nå er det en «countdown» herfra, og det er utrolig deilig.

Ustillingen "Flat Acrylic" vil være åpen frem til 22. februar, med oppdatert program på nyåret. En egen billett sikrer fri adgang til verket i hele perioden etter første besøk. Ikke gå glipp av finissagen – ferdigstillingsfesten – fredag 22. februar!