Intervju: Japansk avantgardedans inntar KODE

– Butoh blir ofte referert til som mørkets dans, og startet som en provoserende undergrunnsbevegelse, sier Solveig Sumire Sandvik. Hun er oppvokst i Japan og initiativtaker til et helt spesielt møte mellom japansk butohdans og Chiharu Shiotas utstilling, lørdag 3. mars.

Solveig er formidler og verkstedsansvarlig ved KODE. Da det ble klart at museet skulle åpne utstilling med japanske Chiharu Shiota, en kunstner hun hadde fulgt gjennom flere år, fikk hun anledning til å arrangere en forestilling hun lenge hadde hatt i tankene. Lørdag 3. mars er det duket for en eksklusiv butohforestilling med danseren Azumaru, som kommer til Bergen for å gå i dialog med installasjonen Direction på KODE.

Solveig! Hva er butohdans?

– Butoh er en form for danseteater som oppsto som et avantgarde-fenomen i Japan på slutten av 50-tallet, blant annet som en reaksjon på all lidelse og død i Japan etter andre verdenskrig. Det startet som en skandaløs og provoserende undergrunnsbevegelse, anført av Tatsumi Hijikata og Kazuo Ohno. De opptrådte med rå og brutale forestillinger som ofte sjokkerte publikum, samtidig som de hadde en følsom og komisk side.

– Butoh søker det vakre i det stygge og kjennetegnes ved uttrykksfull dans, ofte med langsomme hyperkontrollerte bevegelser. Uttrykket kan variere fra det meditativt sarte til det overdrevent groteske. Danserne opptrer ofte nakne, med hvit kroppsmaling. Butoh var også en reaksjon på vestlig dans – som ballett. I motsetning til den opphøyde balletten som skal sprenge tyngdekraften, vil butohdanseren ned på bakken til det primitive. Danseformen har blitt veldig populært i Vesten i senere tid, spesielt blant de som driver med samtidsdans, hvor mange kurser seg innen Butoh.

Hva har Butoh med Chiharu Shiota å gjøre?

– Da vi planlagte formidlingen av Shiotas bergensutstilling tenkte jeg umiddelbart på butohdans. Flere med meg har trukket koblingen mellom Shiotas kunst og Butoh – særlig gjelder dette de tidlige performative verkene hennes. Både Shiotas kunstnerskap og butohdans handler om å teste kroppens grenser og nære, menneskelige temaer som liv og død.

– Det ligger noe tvetydig i uttrykket til Shiota som jeg synes gjenspeiles i Butho – Direction er både skjør og voldsom på samme tid. Installasjonen inneholder mange referanser til livet og japanske tradisjoner – den røde tråden, livets tråd, båter og det å være på reise. I formidlingssituasjoner opplever vi ofte at publikum reagerer totalt forskjellig på opplevelsen av installasjonen, noen blir henført og rolig, andre blir stresset og overveldet – eller rørt – det er en opplevelse som treffer mange.

– Butoh blir ofte referert til som mørkets dans. Kjernen er metamorfosen mellom forskjellige motsetningsfylte tilstander som liv og død, fortid og nåtid, mann og kvinne, kultur og natur. Der noe dør, fødes det samtidig noe nytt.

Hvem er Azumaru som skal danse på KODE?

– Jeg har bodd i Japan gjennom nesten hele min oppvekst og ble kjent med Kenji Tamura Azumara (Azumaru er artistnavnet) og familien hans i 2010 da jeg studerte kunst i Tokyo. For noen år siden flyttet også han til Norge sammen med sin halvt norske kone. Azumaru har jobbet med Butoh i nærmere 20 år. Han var medlem av det anerkjente japanske butohkompaniet Dairakudakan i over fem år, og har senere jobbet med egne prosjekter i samarbeid med ulike kunstnere, blant annet kunne han oppleves i fjorårets butohdans-motevisning til klesmerket HAiKw/ under Oslo Runway.

Hvorfor bør byens befolkning oppleve dette?

– Det er en helt spesiell kunstopplevelse som jeg tror vil være ny for mange. Som sagt, er det ikke bare jeg som har trukket koblingen mellom Butoh og Chiharu Shiota, men jeg har ikke hørt om andre som har satt opp en forestilling i selve installasjonene hennes. Dette er altså en sjanse til å oppleve et unikt møte med en særegen japansk danseform i Shiotas spektakulære installasjon!

Kjøp billetter her

 

 

– Dette er en sjanse til å oppleve et unikt møte med en særegen japansk danseform i Shiotas spektakulære installasjon, mener Solveig Sumire Sandvik (foto: Dag Fosse).