Fem KODE-kvinner

I anledning den internasjonale kvinnedagen 8. mars, trekker vi denne uken frem fem sentrale kvinnelige kunstnere fra KODEs samlinger. Gratulerer med dagen!

Kitty Kielland: Landskap og kvinnesak

Stavangerfødte Kitty Kielland (1843–1914) var nærmere 30 år gammel før hun begynte sin utdannelse og ble da elev av Hans Gude, før hun dro til München i 1875. Her var hun romkamerat og venninne med Harriet Backer, og fikk undervisning av Eilif Pettersen. Senere dro hun til Paris, hvor hun debuterte på Salongen i 1879.

Hun regnes som en av de største landskapsmalerne fra 1880-årene. Tidlig i karrieren malte hun i en realistisk stil, mens hun etter hvert beveger seg i retning av nyromantikken, hvor hun ble en pådriver. Fra å utforske landskap begynner hun å utforske stemningen i landskapet.

Kielland var opptatt av kvinnens stilling, av forskjellen i oppdragelsen av gutter og piker, og av kvinnens manglende handlefrihet innen ekteskapet. Hun var en av stifterne av Norsk Kvinnesaksforening i 1884. For sine synspunkter møtte hun mye motbør og latterliggjøring av sine (mannlige) samtidige.

Hun var svært anerkjent både i Norge og Frankrike, og ved Verdensutstillingen i Paris i 1900 var Kielland den eldste av de elleve norske kvinnelige malerne som deltok. 

– Kielland var blant de første som gjorde Jærlandskapet til motiv i norsk kunst. I dette bildet speiler himmelen seg vakkert i myrvannet og skaper en stemningsfull gjengivelse av hennes barndoms landskap, sier Elin Flannum, formidler ved KODE, om verket Torvmyr fra 1897, som vises i KODE 4.


Leis Schjelderup: Genibarn og salongmaler

Bergenskunstner Leis Schjelderup (1856–1933) var oppvokst i en familie som dyrket litteratur, kunst og musikk. Søskenflokken var kjent under tilnavnet «de fem genibørn» i Bergen.

Hun var en av de tidlige norske malerne som studerte i Paris og blant annet elev av den kjente salongmaleren Charles Chaplin som så henne som en av sine beste elever. Her studerte hun også ved Académie Julian, et av de første akademiene som satte opp aktmaling for kvinner, noe som den gang var uhørt i Norge.

Mye tyder på at Schjelderup hadde et nært forhold til Edvard Grieg. De hadde en periode en intens brevveksling, og noen mener at han planla å forlate sin kone Nina for henne og flytte til Paris. Leis malte et stort portrett av Grieg, ferdigstilt i 1885, med et tankefullt, visjonært blikk og sin velkjente frisyre. Portrettet er i dag å finne i KODEs samling, men er foreløpig ikke utstilt.

Schjelderup giftet seg aldri og var aktiv som kunstner hele sitt liv. Etter sin død var hun en forholdsvis glemt kunstner i mange år og utelatt fra norsk kunsthistorisk litteratur. Sammen med flere andre kvinnelige kunstnere fra samme periode har hun blitt viet ny oppmerksomhet i senere tid.

Av KODEs samling av Schjelderups verker er det for tiden kun to som stilles ut, i KODE 4:

En violinspiller (1878) spiller opp til salongmaleriets forkjærlighet for det sentimentale og et uforpliktende medynk. Bildet Ung pike med roser (1887) er klart inspirert av Chaplin med raffinerte penselstrøk, som skaper en idealiserende og delikat aura om en silkemyk ansiktshud, sier samlingsleder Knut Ormhaug.

Anna-Eva Bergman: Natur og geometri

Anna-Eva Bergman (1909–1987) var oppvokst i Oslo og utdannet seg i hjembyen, Wien og Paris. Hun giftet seg (to ganger) med den tyske kunstneren Hans Hartung og døde i Grasse i Frankrike i 1987.

Etter å ha arbeidet i et figurativt formspråk utviklet hun i perioden 1949-1952 en abstrakt surrealistisk stil. Flere reiser til Nord-Norge satte sitt preg på hennes kunstneriske virke og hun utviklet etter hvert et mer modernistisk formspråk. Hun er mest kjent for sine abstrakte malerier med enkle geometriske former, ofte med bruk av gull- og sølvfolie. Motivene er vidder og fjell, horisonter og svaberg, himmellegemer og naturfenomener.

I 1994 ble stiftelsen Fondation Hans Hartung et Anna-Eva Bergman opprettet i Antibes, hvor paret bodde. Hjemmet er i dag åpent for besøkende.

Bergman fikk liten omtale og anerkjennelse i Norge mens hun levde, men regnes i dag som en av våre største kunstnere. Bergman er viet en egen sal i KODE 4, med verk som Rød form (1956) og Gul jord og sølvhimmel (1975).

– Gjennom hennes bilder blir storslått natur og det uendelige universet til noe nært for oss, sier direktør Karin Hindsbo om Anna-Eva Bergman.

Elsebeth Rahlff: Provokasjon og prevensjon

Den bergensbaserte kunstneren Elsebeth Rahlff (1940- ) er født i København og utdannet seg i hjembyen og i Paris. Rahlff har en åpen og eksperimenterende holdning til materialer og teknikker, og har særlig arbeidet med grafikk og bildevev.

Som en del av den eksperimentelle kunstnergruppen Gruppe 66 i Bergen ble hun særlig kjent for informasjonsutstillingen «Samliv» ved Bergen Kunstforening i 1977. Verkene P-pilleplansjen og Livmor vises i dag i KODE 4, i utstillingen «Bergensavantgarden 1966-1985».

Rahlff var også representert i utstillingen «Myke monumenter» på KODE i fjor, med det mye omtalte (og delvis utskjelte) verket Verdens flagg fra 1989. Verket har senere fått internasjonal oppmerksomhet og anerkjennelse.

Direktør Karin Hindsbo om verkene P-pilleplansjen og Livmor: – Det treffer deg rett i fleisen og er umulig å unnslippe når du stilles overfor det. Verket er også aktuelt i dag, der det går rett inn i politiske diskusjoner om barn og permisjon.

Lotte Konow-Lund: Den ubehagelige hverdagen

Lotte Konow-Lund (1967- ) er oppvokst i Bergen og arbeider hovedsakelig innen tegning, maleri og videokunst. Hun er utdannet i Oslo og London, og innkjøpt av blant annet KODE, Nasjonalmuseet og Norsk kulturråd.

Konow-Lund bruker ofte seg selv som aktør i egne videoarbeider, og utforsker gjerne individets sårbarhet i møte med virkeligheten, som hvordan man reagerer i ekstreme psykologiske tilstander. Flere av arbeidene kretser rundt iscenesettelser av pinlige, ubehagelige hverdagshendelser.

Et godt eksempel på dette, er verket Domestic Violence (2001) som vises i KODE Samtid. Her presenteres betrakteren for alminnelige huslige elementer – en brødkniv, vann på badegulvet, en røyk.

– I dette verket fornemmer vi en menneskelig sårbarhet som kommer til uttrykk gjennom de forskjellige metodene fortellerstemmen i verket vurderer for å ta sitt eget liv, sier Eli Okkenhaug, kurator for KODE Samtid.