Da KODE nesten tok fyr

«Jeg synes det er et Under, at jeg virkelig sidder her paa mit Kontor med Museet frelst, thi under Nattens Oplevelser var jeg gjentagne Gange ganske paa det rene med at Museets Skjebne var avgjordt.»

15. januar 2016 er det 100 år siden den siste store bybrannen i Bergen. Da hele Bergen sentrum fra Muralmenningen til Christies gate brant, var også KODE 1 (da Permanenten) lenge i stor fare. Det hadde tatt fyr i Hotel Norge, og i den orkanaktige stormen denne kvelden var gnistregnet derfra enormt.

For KODE utgjør brannen til dags dato den største faren museet noensinne har vært i, medregnet 2. verdenskrig. Museets daværende direktør, Johan Bøgh, oppholdt seg store deler av denne dramatiske natten nesten helt alene på museet. I et brev til en venn gir han senere en dramatisk førstehåndsskildring fra hendelsen:

«Hvad der var en permanent Fare var den ustanselige Ildregn, om hvis Vælde og diabolske Fryktelighed du ikke i din vildeste Fantasi kan gjøre dig Begreb. Museet var omgivet af Millioner vanvittige ilddjævler som i en orkanaktig Stormbyge hvirvlet mod Vinduer, Mure og Tag. […] Jeg kan kun forklare mig det deraf at Stormen var saa rasende at intet fikk Tid at ligge saa længe at det brød Ruderne.»

Måtte stenge velvillige riddere ute
Bøgh forteller at en av de første oppgavene hans, er å stenge museet for å holde unna mennesker som vil hjelpe til med evakuering av gjenstander: «saakaldte velvillige Riddere, der jo altid bærer sig ad som gale Mennesker og ødelegger mere end de redder».

I stedet for å slippe «hjelperne» til, bestemmer direktøren seg for å heller «tage Chancen, stole på Lykken og redde det hele» og setter i gang en redningsaksjon på egenhånd. En samling utvalgte kunstverk og gjenstander, som sølv- og gullsamlingen, pakker han i kurver og bærer i sikkerhet til Bergens Museum. Under arbeidet, forteller Bøhg, har han hele tiden frykten for at taket over han skal ta fyr.

Et dramatisk farvel med samlingen
I 1916 hadde Bøgh vært direktør i 29 år og han var også initiativtaker til museet. Dramatikken topper seg da meldingen kommer om at deler av Hotel Norge står i brann. Bøgh venter på at «Ildhavet» skal kommetil museet:

«Jeg gjennemlevede nu 1,5 Time som jeg vanskelig kan beskrive dig. Jeg var ikke i Tvil om at mit kjære Livsværk havde været forgjæves, og hvor jeg færdedes i Samlingen mødte mit Øie Gjenstande og Gruppe, som det havde været mig usigelig kjært at have erhvervet, og hver Kamp  og hver Seier gik gjennem min Erindring, og jeg sagde Farvel til det – Gruppe til Gruppe – som til kjære, kjære Døende»

Kl. 21 får endelig direktøren assistanse da en kaptein med 50 mann fra «Nøitralitetsvagten» melder seg til tjeneste. «Det var prægtige Mandskaber» skriver Bøgh. Soldatene holder vakt hele natten gjennom, blant annet ved porten for å holde unna folk som vil storme museet for å evakuere. Våte seil og presenninger legges på taket og henges foran vinduer, slik at ikke ilden skal trenge inn om rutene sprekker. Presenningen på taket tar flere ganger fyr, og må temmes med håndslukker.

Dagen etter våkner bergenserne til en by i ruiner og utallige mennesker står uten bolig. 100 år etterpå er vi takknemlige for at Permanenten var en av de bygningene som sto igjen like hel.


Oversiktsbilde fra Bergen rett etter bybrannen 1916. Permanenten til venstre i bildet, med Hotel Norge på høyre side. Foto: Knud Knudsen.

Utsikt fra Hotel Norge etter bybrannen 1916. Fotograf ukjent

Kilder:
- Jubileumsboken Vestlandske Kunstindustrimuseum 100 år, 1987
- Fotografier fra Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen

Fra Øvre Torgallmenningen etter brannen 1916. Permanenten bak til venstre. Foto Olaf Andreas Svanøe